Målingene testes igjen

Da Theresa May den 18. april utlyste nyvalg, lå Toryene allerede langt foran Labour på meningsmålingene. Straks dro de ytterligere fra, men etter hvert har partiet falt noe tilbake, mens Labour har steget betydelig i oppslutning. Liberaldemokratene har aldri fått sving på valgkampen, og havner i gjørma som for to år siden.

UKIP har i praksis har brutt sammen, siden partiets mål er nådd. Det var der May hentet ekstra velgere i starten, og også senere målinger har vist at UKIP-folket i hovedsak går til de konservative. Det betyr at Labour har gått frem blant nye velgere, særlig de unge, men også må ha tatt tilbake en del fra de konservative. Jeg går ikke inn på hvorfor oppslutningen har beveget seg som den har, og viser til Ingebjørg Sofies Larsens artikkel fra i går.

Sprik og usikkerhet

Målingene spriker kraftig – på de siste fra et konservativt forsprang på bare ett stakkarslig prosentpoeng hos Survation, til hele 12 prosent hos ICM og 13 hos BMG. (Da tar jeg ikke med målingen fra nykommer Qriously, som er utestet og bruker en uortodoks metode. De er de eneste som har vist Labour foran, med 3 prosentpoeng.)

ICM er den mest ansette meningsmåleren, men har i år gått vekk fra telefonmålinger til nettbaserte. Survation holder seg fremdeles til telefon, og traff egentlig veldig godt på sin siste måling i 2015, men siden den skilte seg så mye fra de øvrige, turte de ikke å offentliggjøre den før etter valget. Et av disse selskapene – eller kanskje begge dersom resultatet blir midt i mellom – vil, slik engelskmennene sier det, komme ut med egg i trynet.