– Jeg kan garantere at vold vil bli brukt i klimakampen

Fredag aksjonerte organisasjonen Stopp oljeletinga i Vigelandsparken, hvor medlemmer kastet maling på flere av verkene. Denne uken gjestet en av aksjonistene, Joachim Skahjem, Nettavisens podcast Ness, hvor han blant annet uttalte at vold kan bli et nødvendig virkemiddel i klimakampen fremover.

Skahjem understreket at dette er hans personlige mening, og at Stopp oljeletinga er en ikke-voldelig organisasjon. Han tror likevel det vil bli flere som deler hans oppfatning de kommende årene – dersom det ikke kommer radikal endring på klimafeltet.

Uttalelsen fikk MDGs gruppeleder i Oslo bystyre Eivind Trædal til å reagere. På Facebook skrev Trædal denne uken at han bekymrer seg over retorikken fra ytterfløyen i miljøbevegelsen.

Til Minerva sier Trædal at selv om han oppfatter fenomenet som begrenset, må man i klimabevegelsen være på vakt mot en utvikling der vold legitimeres.

Samme mål, ulike metoder

På telefon med Minerva forklarer Skahjem hva han tenker om motsetningene mellom de moderate, demokratisk motiverte kreftene i bevegelsen og den radikale fløyen.

– Jeg tenker det er nødvendig med motsetningene. Andreas Malm, som skrev How to Blow Up a Pipeline, skriver en del om The Radical Flank Theory – at enhver massemobiliseringsbevegelse trenger tenner i form av en radikal flanke som kan drive saken fremover på vegne av en større moderat gruppe. Skrur vi tiden tilbake 10 år, var MDG kanskje de mest radikale klimaaktivistene i Norge. I dag er de et etablert stortingsparti med flere års erfaring med å styre landets største by. Jeg mener det hjelper MDG at vi i Stopp oljeletinga eksisterer. Samtidig hjelper det også oss at flere stemmer MDG for å få gjennom en mer handlekraftig klimapolitikk, selv om vi ikke har noen formelle bånd til partiet. Det finnes mennesker i Stopp oljeletinga som er med i MDG, men jeg er ikke en av dem.

Skahjem trekker frem dynamikken mellom Malcolm X og Martin Luther King jr. fra borgerrettighetsbevegelsen i USA. Målene var de samme, men metodene var ulike. Begge frontfigurer var krystallklare på forskjellene mellom virkemidlene de anså som legitime, og mente motparten tok feil.

– Vold vil bli brukt i klimakampen

– Du mener personlig det er nødvendig å ty til voldsbruk som ledd i klimakampen dersom ikke rask og omfattende endring kommer i nær fremtid. Hva tenker du om at folk eventuelt bekymrer seg for slik klimarelatert voldsbruk?

– Jeg tenker at den bekymringen både er feilplassert og korrekt. Den er korrekt i den forstand at jeg kan garantere at vold vil bli brukt i klimakampen.

Skahjem trekker paralleller til andre store historiske saker som har engasjert aktivister, blant annet stemmerett for kvinner, likhet for loven uavhengig av hudfarge og antikolonialistisk kamp. I alle disse tilfellene har aktivister brukt vold mot styresmaktene.

– Selv om disse sakene er store og viktige, blir det småtteri sammenlignet med klimakrisens apokalyptiske dimensjoner. Det hadde vært rart om det ikke kom til voldsbruk etter hvert.

Han mener samtidig at vanlige borgeres eventuelle bekymring for slik voldsbruk er feilplassert. Folk bør heller bekymre seg for at handling mot klimaendringene skjer for sent.

– Det vi er på vei mot uten handling, er et samfunn som får færre ressurser og økt desperasjon.

I en slik situasjon får man et mer voldelig samfunn med mer tilfeldig vold, mens sabotasje er målrettet og kontrollert, hevder han. Statistisk sett, fortsetter han resonnementet, er det derfor mindre grunn til å frykte skade på egen person som følge av radikale klimaaktivister enn av et samfunn på randen av kollaps.

– Det betyr ikke at ingen kan bli skadet i sabotasje, men det er en mer fredelig form for vold enn alternativet.

Dersom noen bekymrer seg for at Stopp oljeletinga skal finne på å begå sabotasjeaksjoner eller utøve vold, kan de puste ut, fortsetter Skahjem. Organisasjonen er ikke-voldelig og kommer aldri til å endre på dette standpunktet, sier han.

Rett til opprør

– I podcasten Ness snakket du om demokrati, og sa blant annet: «Demokrati er at folket styrer. Hvis de på Stortinget ikke styrer slik de bør og ikke handler i folkets interesse, så har folket rett til opprør». Du var samtidig inne på at kun en knøttliten minoritet er enig med Stopp oljeletingas aksjonsform. Hvem bestemmer egentlig hva som er i folkets interesse?

– Alexis de Toucqueville snakket om majoritetens tyranni. Det å være mange er ikke samme som å ha rett. En slik tankegang skaper raskt tyranniske tilstander. Jødene utgjorde for eksempel ingen majoritet i Tyskland på 30-tallet, og ble fullstendig overkjørt. Klimaaktivister er ikke i majoritet i Norge i 2022, og kommer aldri til å bli det. Likevel blir majoriteten av verdens befolkning rammet av klimaendringene. Da er det viktigere at folks interesser ivaretas enn deres meninger som påvirkes av oljepropagandaen fra den norske stat. At olje skal være noe bra fordi det norske samfunnet er så rikt på det. Det er ikke demokratisk å servere folk løgner, slik som skjer i Norge. Hadde folk lest IPCC-rapportene, hadde meningene deres vært annerledes.

Dermed har den lille minoriteten rett til å forsvare både seg selv og majoritetssamfunnet. De trenger ikke be storsamfunnet om lov. Fullbyrdelsen av demokrati er når ingen overkjøres, fortsetter Skahjem.

Han peker på retten til opprør, som er en viktig del av filosofen John Lockes demokratiske tankegang. Retten til opprør må være universell. Det er derfor ikke bare klimaaktivister som skal ha mulighet til å aksjonere. Det nytter ikke å kvele sivil ulydighet fordi man er uenig i aktivistenes sak. Den er viktig hvis den påvirker befolkningen. Samtidig understreker Skahjem at enkelte typer tankegods har rett hverken til å gjøre opprør eller til å eksistere:

– En veiblokkade er et helt greit virkemiddel, men dersom nynazister står bak er deres sak i seg selv så forkastelig at aksjonen blir illegitim. Gjøres handlingen av feil grunn, bør motstanden være der enten man skriver en kommentar eller plasserer en bombe i et bygg.

Blant sine politiske forbilder, trekker Skahjem frem Nelson Mandela. Selv om Mandela gjerne forbindes med den fredelige overføringen av makt fra Sør-Afrikas hvite mindretallsstyre til den svarte majoritetsbefolkningen, erkjente han allerede i 1961 vold som en nødvendighet i frihetskampen. På samme måte mener aktivisten klimabevegelsen må kunne ty til vold.

– Mandela og ANC ble nektet å søke endring gjennom de politiske rammene i samfunnet de levde i, og de ble utsatt for undertrykkelse, fengsling, vold og drap. Er norske klimaaktivisters situasjon sammenlignbar? Dere har vel langt flere verktøy i verktøykassen?

– Vår verktøykasse er større, men innholdet er gammelt og ødelagt. Det blir som å ha en hammer når du trenger en sag. Folk som undertrykkes i et demokrati, har fortsatt rett til å protestere og i ytterste grad utøve vold selv om de har mulighet til å ytre seg.

Det er uansett vanskelig for arbeiderklassen å nå frem med sine meninger når det til enhver tid er borgerskapet som har makten i samfunnet, forklarer Skahjem før han siterer Karl Marx:

– De undertrykte får med jevne mellomrom tillatelse til å stemme over hvem i den undertrykkende klassen som skal representere og undertrykke dem.

Selv om situasjonen i Norge i dag er svært forskjellig fra Sør-Afrika under apartheid, mener han det ikke er noen forskjell når det kommer til retten til opprør mot en stat som ikke handler i folkets interesse.

– Vi må eskalere kampen

Men går ikke ting tross alt i riktig retning? Klimabevissthet ser ut til å ligge bak de fleste beslutninger som tas. Stadig flere fremstår som mer engasjert og interessert i å legge grunnlaget for en bedre fremtid. Er ikke utviklingen et tegn på at de fredelige virkemidlene funker?

– 2021 var året med de nest høyeste utslippene. 2019 hadde bittelitt høyere utslipp. Så vidt meg bekjent er 2022 enten på vei mot rekord eller i hvert fall høyt der oppe. Rent empirisk går det altså i feil retning.

Skahjem sier det er vel og bra at Greta Thunberg hylles og at regjeringen presenterer sin «grønne bok» sammen med statsbudsjettets gule bok.

– Men det at vi i en liten periode snakket fint om klimaet vil ikke hjelpe mye når vi alle sulter ihjel. Vi trenger at utviklingen går lynraskt i riktig retning. Stopp oljeletingas hovedkrav om stans i norsk oljeleting burde vært gjennomført på 80-tallet, lenge før jeg ble født.

Man er så langt på etterskudd at det er tilnærmet null grunn til optimisme, fortsetter han. Det kan man se når FNs generalsekretær António Guterres sier vi er «på full fart mot klimahelvete».

– Så lenge påstanden om at du og jeg vil sulte ihjel stemmer, er det ingen grunn til å si seg fornøyd. Vi må eskalere kampen til det fungerer. Sammen med Extinction Rebellion utgjør vi i Stopp oljeletinga den radikale flanken av klimabevegelsen. Det er godt at MDG eksisterer, men jeg er glad det er oss som er på frontlinjen, ikke dem.

Les også:

Pluss

– Vi må være på vakt mot legitimering av vold

Selv om Eivind Trædal ser få eksempler på legitimering av voldsbruk i klimabevegelsen, bekymrer han seg for deler av retorikken.