Jobbiks u-sving

På de siste meningsmålingene ligger Jobbik på rundt syv prosent av stemmene, bak både et sentrumsliberalt og et sentrum-venstre-parti. Dette betyr at om det hadde vært valg i dag, ville partiet gjort sitt dårligste resultat siden det stilte til valg for første gang i 2006. I fjor meldte også den mangeårige lederen Gabor Vona seg ut av partiet etter å ha mislyktes i å kaste statsminister Viktor Orban ved parlamentsvalget i 2018.

Jobbik, eller Bevegelse for et bedre Ungarn, stod i mange år for en radikal nasjonalisme som har blitt beskrevet som en blanding av europeisk høyrenasjonalisme fra mellomkrigstida og moderne høyrepopulisme. Partiet mente at etniske ungarere ble undertrykt i sitt eget land, og var kritiske til både det liberale demokratiet og menneskerettighetene. Det var fremmedfiendtlig og preget av en sterk antisiganisme (hat mot romfolk), og flere representanter for partiet kom med antisemittiske konspirasjonsteorier.

I mange år var Jobbik også en forkjemper for en ungarsk reorientering bort fra det «døende» og politisk korrekte Europa i retning mot Kina, Iran, de «turanske» broderfolkene i Tyrkia og Sentral-Asia og – først og fremst – Russland. Partiet støttet Russland i Ukraina-konflikten, samtidig som lederen Gabor Vona omtalte landet som en bedre representant for tradisjonelle europeiske verdier enn de vesteuropeiske landene. I 2014 erklærte Vona seg til og med som eurasianist, det vil si en tilhenger av ideen om at Øst-Europa tilhører en egen kultursfære som inkluderer de sentralasiatiske steppelandene og som har sentrum i Russland.