Da Støre ble sosialist og Vedum fikk sine drømmer knust

JJ har vært blant dem som har elsket å gjør narr av Støres manglende ryggrad og slette lederferdigheter. Det begynte med karikaturstriden, fortsatte med Tåkefyrsten, modnet til Vingle-Jonas.

Støre var mannen som ville gjøre alle til lags – Natur og Ungdom og Equinor, både Trond og Hadia, både ytringsfriheten og en mobb som brenner ambassader i Syria.

Dialog, må vite!

Men nå er kanskje tiden for å kalle Støre for en feiging over. Du mangler ikke mot hvis du legger frem dette statsbudsjettet, og er bosatt på Vettakollen: 46 milliarder i skatteøkninger. Ikke bare til Vettakollen, selvsagt, men først og fremst der.

Statens inntekter er allerede rekordhøye – både fra fastlandet og fra sokkelen, og på toppen skal enda mer av privat verdiskaping havne i Støres hender?

Det virker ulogisk inntil man husker at inflasjonen er ute av kontroll, og rentene allerede er på vei opp.

Finansdepartementet frykter for hva som skjer når enda høyere renter treffer nordmenn med enorm boliggjeld og flytende rente. Forgjeldede nordmenn er trolig redde, de også. Så Støre må kjøle ned..

Det finnes alternativer til å øke skattene for å kjøle ned: Regjeringen Støre kunne valgt å kutte utgifter. Det er nok å ta av, og signalene fra regjeringen var at nå ble tøffe tider for alle. Men kuttene uteble. Kanskje er det ikke så rart. Erna Solberg og Høyre mislyktes totalt med det gjennom åtte år. Da skulle man kanskje ikke forventet mer fra en selvhater fra Vestkanten som er alliert med en bonde som har gjort seg avhengig av Sosialistisk Venstreparti.

Isteden velger Støre altså å øke skatteinntektene. Offentlig sektor er varme hender, privat er laks og energi og folk som tjener over 750 000 tusen, og som dermed er litt suspekte.

The beast rett og slett.

Vanlig mann som tjener mer enn 750 000 er avbildet nedenfor.

Skatteøkninger på 46 milliarder kroner er formidabelt. Det er mer enn nok til å skaffe seg masse fiender. NHO er sure, oppdretterne er sure, og investorene er sure.

Det burde også vært nok til å skaffe seg noen venner. Men der ser det foreløpig tynt ut.

Det finnes noen kandidater: Hvis du og samboeren din nettopp har fått barn, og har bestemt dere for å flytte til Vardø for å bli kvitt studielånet, så blir dere kvitt dette enda kjappere med regjeringen Støre, og dere får også gratis barnehage mens dere nyter stedet ingen-trur-nokon-vil-bu-uten-massive-subsidier.

Det kan bli et par Ap-velgere av det, med mindre både du og samboeren stikker så fort dere er blitt kvitt tilstrekkelig av studielånet.

Her er vi ved det som er Støre og Vedums store problem. 46 milliarder kroner i økte skatter er masse penger. Ulempen er bare de bruker så mye allerede: Bønder, strømstøtte, klima, skipstunnel, ny rullebane i Bodø – og bittelitt til forsvar, at penger til å skaffe seg ordentlig med venner har de ikke. Rentene er på vei opp, og budsjettet er nøytralt, ifølge Finansdepartementets egne modeller, og mindre innstrammende enn Norges Bank ville ha.

For å oppsummere: Vedum risikerer å gjøre alle sure og at rentene likevel stiger. Herlig.

Trygve Slagsvold Vedum var i gang med å bygge et folkeparti. Vanlige folk utafor Oslo, mot uvanlige folk i Oslo.

I praksis er den bebudede revolusjonen litt småpenger i skattelette til folk med middels inntekter. DN fant raskt frem til læreren i Bergen som ikke var happy med 1800 i skattelette i året, mens boliglånet hadde økt med 2500 kroner i måneden. Når ikke lærere i Bergen klapper for budsjettet til Støre, da klapper ingen.

I valgkampen vevet Vedum barnets drømmer og fantastiske fantasier: E18 stoppes, flystasjoner videreføres, og flyttestrømmene blir snudd.

Men så kom virkeligheten i Finansdepartementet.

De voksne i Finansdepartmentet ga Vedum én fin leke for å holde ham fornøyd:

Tidenes landbruksoppgjør.

JJ håper han har funnet trøst i den leken etter hvert som han har forstått at alle de andre drømmene er knust.

Nå skal regjeringen i samtaler med SV for å komme i mål med det første budsjettet etter pandemien.

Og i mål, det må de, for intet borgerlig parti vil ta i dette budsjettet selv med engangshansker og håndsprit.

Sant nok legger Audun Lysbakken ut på en møkkete vei hvor han fremstiller 6,5 prosents økning av bistandsbudsjettet som et overgrep:

Hele bistandbransjen synger den sangen. De mener at en absolutt økning på 6,5 prosent er et kutt så lenge andelen deres i prosent av BNI ikke øker. Det ville være et spennende prinsipp å anvende på andre budsjettområder.

Men når SV har rast litt fra seg, blir de enige. For regjeringen Støre har vist sin farge: Den er rød. Litt mer penger til bistand, og litt mer klima, og Lysbakken har ikke hatt et så bra budsjett siden han hjalp venninner med penger til selvforsvar.

JJ tviler likevel på at dette budsjettet hjelper verken Sp eller Ap på målingene. De får fiender, men ingen venner. Lysbakken blir venstresidens konge, bistandsbransjens helt og klimaets redningsmann.

Dermed er dette budsjettet er først og fremst godt nytt for Høyre og for Frp, og for alle som drømmer om å jobbe i offentlig sektor.

De begynner å bli en del.