KOMMENTAR

Lableak: Noen ganger må pressen ta konspirasjonsteorier på alvor

Det vanskelige spørsmålet er: Når og hvordan? Her er lærdommene jeg har med meg fra Minervas dekning av lableak-hypotesen.

Publisert

Sist uke brakte VG en sak om koronavirusets opphav. I en bredt anlagt artikkel dekker avisen et notat fra Sigrid Bratlie i tankesmien Langsikt. Hun konkluderer med at det er sannsynlig at viruset smittet til mennesker via et viruslaboratorium i Wuhan – og at forskere og medier har underspilt denne muligheten av frykt for å fremstilles som konspirasjonsteoretikere.

Saken er av en viss betydning: Koronapandemien tok livet av mellom 20 og 30 millioner mennesker, og koronatiltakene skapte økonomisk kaos og sosiale lidelser over hele verden. Virkningene vil merkes i mange år. Vi fortjener vel å vite hvordan noe slikt kunne oppstå?

I norske medier var det lenge opplest og vedtatt at viruset smittet til mennesker fra et dyr – det vi kaller zoonose – på et matmarked i Wuhan i Kina. Både Faktisk.no og VG stemplet tidlig laboratoriehypotesen som en konspirasjonsteori. I VG-saken sier professor emeritus Stig S. Frøland at ingen har villet ta i dette, «heller ikke norsk presse – med noen få unntak».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS