Resett-metoden

Torsdag forrige uke viet NRK Debatten til nettstedet Resett. Bakgrunnen var at det var kommet oppfordringer i sosiale medier til selskaper som – ofte uten å vite om det – har annonsert i Resett via Googles automatiske annonsesystem, om å reservere seg mot annonser hos Resett.

Blant dem som twitret om dette, var Sveinung Rotevatn, statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet. Rotevatn besvarte kritikk om at en slik oppfordring fra et medlem av regjeringsapparatet innebar et angrep på den frie presse, med at Resett ikke kan regnes som presse, fordi nettstedet ikke følger de normene som skiller pressen fra andre aktører som publiserer tekster.

Som Aksel Fridstrøm har vært inne på i Minerva tidligere, finnes relevant kritikk av Rotevatns rolleforståelse uavhengig av hvordan man forstår Resett – for eksempel at en av bedriftene han kom med oppfordringen til, er et fornybart energiselskap hvis rammebetingelser påvirkes av beslutninger i Rotevatns eget departement. I etterkant av debatten om annonsører hos Resett, stoppet også betalingstjenesten Vipps en kort stund sin tjeneste for Resett. Helt uavhengig av hva man måtte mene om annonsekampanjen eller Resetts pressestatus, var dette prinsipielt hårreisende, og sannsynligvis et brudd på finansavtaleloven. Betalingstjenestestoppen ble heldigvis raskt opphevet, men rakk å illustrere at for mange for raskt forlater viktige prinsipper i møtet med aktører de misliker.