Sigrid Undsets jul ligner på min og din

I anledning af den glade julefest,
vil jeg nå bestige, poesiens ville hest,
fare gjennom sangens rige,
synge, som jeg kan det bedst.

Dette er åpningsverset på et dikt som Sigrid Undset skrev til sin mor i anledning julaften – hun var elleve år. Diktet levner ingen tvil om at det var skrevet et annet sted, nemlig i stjernene, at hun skulle bli en av de første kvinnene som vant nobelprisen i litteratur – og første kvinne som mottok storkorset av St. Olav.

Noe av det aller mest bemerkelsesverdige ved Undset, er imidlertid hennes komplekse person: Side om side med denne gudegitte evnen til å dikte og forfatte, denne evnen til å sprenge grenser og barrierer, var hun – eller rettere sagt ble hun, med sin konvertering til katolisismen i 1924 – også tydelig religiøs og tradisjonsorientert. Undset er litteraten som også var dypt troende husmor. Men hun var ikke en hvilken som helst husmor: Hun hadde økonomisk trygghet til å skrive samtidig som hun tok vare på sine tre barn alene, for da hun konverterte, skilte hun seg fra mannen Anders Svarstad, som var gift og hadde tre andre barn da de innledet forholdet.