Årets kronikk: Lærerne ved Oslo katedralskole om rasismeanklager

I den trettende luken i Minervas julekalender finner vi Årets kronikk, som ble skrevet av lærere ved Oslo katedralskole.

Minervas begrunnelse:

Kronikken som stod på trykk i Aftenposten 14. mai i år, hadde hele 37 medforfattere – alle sammen lærere ved Oslo katedralskole. I sin tekst gikk de i rette med rasismeanklager enkelte av deres kollegaer fra andre skoler var blitt møtt med som følge av sin undervisning.

Snikfilmede opptak fra en time ved en annen skole i Oslo ble spredt i sosiale medier med anklager om rasisme. Årsaken var at en novelle inneholdt «n-ordet», lest høyt i timen.

«Det gjør vondt å granske salgsplakater for afrikanere fra slavehandelen, lese religiøse tekster som fordømmer homofili og hevder kvinner er underlagt mannen, se Adolf Hitlers propagandavideoer eller forklare hva som skjedde i Rwanda i 1994. Elevene reagerer med sinne og forferdelse. Likevel, eller nettopp derfor, er dette svært viktige temaer å undervise om», skriver lærerne.

Det krever mot å undervise om sensitive tema, men det er helt nødvendig at det gjøres i skolen. På grunn av sosiale medier risikerer lærere i dag å bli hengt ut og misforstått. I verste fall kan det medføre at lærere legger bånd på seg og at undervisningen svekkes.

Kronikken var ikke bare god og nødvendig støtte til lærerkollegaene som trenger det, men gikk også til kjernen av hva som skal være meningsfull undervisning i dagens samfunn, og en betimelig kritikk fra de kanselleringstendenser vi har sett at sosiale medier kan utløse.

Årets kronikk ble skrevet av de 37 lærerne ved Oslo katedralskole. 

Kristin Ask svarer følgende på vegne av gruppen med forfattere:

– Det er fint at kronikken vi skrev ennå leses og at samtalen fortsetter. Vi har satt pris på debatten i etterkant. De konstruktive motsvarene har gitt nye perspektiver og en forsterket tro på at vi må undervise i det som er vanskelig, men på en skånsom måte. Andre motstemmer har tolket vår ytring som et eksempel på majoritetens manglende forståelse ovenfor minoriteter. Dette er et narrativ vi ikke kjenner oss igjen i. Det er viktig at vi ytrer oss, selv om det alltid er en fare for å bli tolket i en retning som ikke samsvarer med intensjonen. Å bidra i samfunnsdebatten er særlig viktig for lærere som lever tett på endringene som skjer i samfunnet. Vi må leve som vi lærer: Å undervise om- og i tråd med demokratiske verdier. Vi skal både lære om ytringsfriheten, men også ytringsfrihetens grenser. Vi skal øve på å være uenige, uten å gå i skyttergravene. Denne delen av lærerjobben har vært underkommunisert. Derfor går æren for årets kronikk til alle de som gjør den viktige jobben i klasserom hver dag. Takk!

Følg med frem mot jul, hvor følgen de kåringer blir avslørt:

1. Årets statsråd – Kari Nessa Nordtun

2. Årets stortingsrepresentant – Peter Frølich

3. Årets partileder – Sylvi Listhaug

4. Årets hauk – Guri Melby

5. Årets USA-ekspert – Ingen

6. Årets rebell – Arkitekturopprøret

7. Årets bekjennelse – Mímir Kristjánsson

8. Årets Oslo-borger – Zhira Beck

9. Årets avsløring – Se og Hør

10. Årets monarkist – Dag-Inge Ulstein

11. Årets feminist – Camilla Stoltenberg

12. Årets kommentator – Roar Hagen

13. Årets kronikk – Lærere ved Oslo katedralskole 

14. Årets podkast

15. Årets ildsjel

16. Årets comeback

17. Årets komet

18. Årets homofile koreanske medieprofil

19. Årets historierevisjonist

20. Årets debatt

21. Årets akademiker

22. Årets bok

23. Årets intellektuelle

24. Årets nordmann