For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
MINERVAS JULEKALENDER
Årets akademiker: Arnstein Mykletun
I den enogtyvende luken i Minerva julekalender finner vi Årets akademiker, som er Arnstein Mykletun.
Minervas begrunnelse:
Det er ikke veldig ofte akademikere setter tonen for politiske debatter gjennom formidling av faglige funn. Men i år fikk vi et tydelig eksempel, i debatten om sykefravær og sykelønn.
Norge er nemlig et forbløffende sykemeldt land. Vi lever lenge, skårer godt på lykke, og nordisk noir er mer en kunstsjanger enn virkelighet. Med unntak, altså, for sykemeldinger.
Selv om det hele tiden har vært plausibelt at vår generøse sykelønnsordning spiller inn i dette, og selv om kostnadene ved særnorsk høyt sykefravær er titalls milliarder kroner, er det få politikere (med et hederlig unntak for partiet Venstre) som orker å diskutere ordningen. Og selv når sykefraværet nå øker, letes det etter alle andre tenkelige løsninger enn det som går til kjernen på problemet. I årets debatt har et mantra vært at kanskje halvparten av de siste års økning fra Europas allerede høyeste nivå, skyldes ettervirkninger av koronapandemien. Faren over, altså?
Men professor i samfunnsmedisin Arnstein Mykletun ville det annerledes. Han har blant formidlet hvordan forskning viser at incentiver i sykelønnsordningen har betydning for sykefravær; og hvordan sykefravær in sin tur har langsiktig negativ betydning for den sykemeldte.
Ingen ønsker å straffe mennesker for å være syke. I en anstendig velferdsstat, skal mennesker med behov tas godt vare på, og de med sterk rygg skal hjelpe dem med svak. Men to andre hensyn er også viktige: Det handler om systemets bærekraftighet både for statsfinanser og for arbeidstilbudet; og det handler om de samlede konsekvensene for sykemeldte. Det er ikke gitt at den beste sykelønnsordningen er en som ser helt bort i fra de to siste forholdene.
Kanskje kan noen små egenandeler for både arbeidsgiver og arbeidstager under i hvert fall deler av sykefraværet samlet sett gi bedre resultater? I to tiår har det vært nær umulig å få noen norsk politiker til å ta slike kjetterske ord i sin munn. Etter at Mykletun har formidlet dette budskapet, er også denne delen av forskningen og faktagrunnlaget likevel noe de fleste må forholde seg til. Arnstein Mykletun er årets akademiker.
Til Minerva sier Mykletun følgende:
– Jeg har kjent på litt høydeskrekk i sykefraværsdebatten i høst. Jeg har tatt noen litt upopulære standpunkt. Jeg har provosert IA-partene ved å påpeke at Norge har verdens høyeste sykefravær etter at de har fått styre sykefraværspolitikken i 23 år, og ved å peke på at dette kanskje skyldes at de setter sine særinteresser foran å redusere sykefravær. Jeg har også provosert sykefraværsforskere som legger til grunn at sykefravær alltid skyldes at den sykmeldte enten er syk, eller et offer dårlig arbeidsmiljø, og at sykmeldinger er god og treffsikker fordelingspolitikk. Jeg tror det er hensiktsmessig å begynne å skille mellom syk og sykmeldt, og anerkjenne at arbeidstakeren selv har stor makt over om man blir sykmeldt eller ikke. Jeg mener den kurative effekten av sykefravær er overvurdert og at utenforskapsfellen i langtidssykefravær er undervurdert. Nå som IA-partene ikke kom til enighet må politikerne utvikle politikk på dette området, utover å peke på IA-partene. Det blir spennende. Det gir en stor mulighet for nye og uprøvde virkemidler som kan være svært effektive ved å se nærmere på incentivene til arbeidstaker, arbeidsgiver, fastlege og saksbehandler i NAV.
Følg med frem mot jul, hvor følgen de kåringer blir avslørt:
Årets statsråd – Kari Nessa Nordtun
Årets stortingsrepresentant – Peter Frølich
Årets partileder – Sylvi Listhaug
Årets hauk – Guri Melby
Årets USA-ekspert – Ingen
Årets rebell – Arkitekturopprøret
Årets bekjennelse – Mímir Kristjánsson
Årets Oslo-borger – Zhira Beck
Årets avsløring – Se og Hør
Årets monarkist – Dag-Inge Ulstein
Årets feminist – Camilla Stoltenberg
Årets kommentator – Roar Hagen
Årets kronikk – Lærere ved Oslo katedralskole
Årets podkast – Ole Asbjørn Ness
Årets ildsjel – Bjørn Johan Berger
Årets comeback – Stefan Heggelund
Årets komet – Ola Svenneby
Årets homofile koreanske medieprofil – Fredrik Solvang
Årets historierevisjonister – Einar Duenger Bøhn og Öde Nerdrum
Årets debatt – Simen Velle-debatten om menn
Årets akademiker – Arnstein Mykletun
Årets bok
Årets intellektuelle
Årets nordmann
