Kimen til verdenskrig

Er vi i ferd med å rygge inn i en tredje verdenskrig? Den ledende neokonservative geostrategen Robert Kagan stiller spørsmålet på mandag i en lang artikkel i nettutgaven av Foreign Policy. Kagan peker på to viktige trender: På den ene siden økte ambisjoner hos to revisjonistiske stormakter – Russland og Kina, og på den andre siden redusert vilje og evne i den demokratiske verden, og særlig dhos ens leder USA, til å opprettholde den liberale verdensorden som har skapt velstand og i hovedsak fred siden 2. verdenskrig.

Både Russland og Kina er revisjonistiske makter i den betydning at de søker å gjenopprette det regionale hegemoniet de en gang hadde, og at de mener at dagens orden er urettferdig. Den gir dem for lite makt, innflytelse og ære, mener de. Kagan bruker det siste ordet, men uten å utdype det. Men det er viktig, og undervurdert i Vesten, der slike begreper gjerne ses som utdaterte og irrelevante. At Trump spiller på slike strenger med sitt Make America Great Again snarere understreker dets reaksjonære undertoner. Putin er kjent for å ha uttalt at Sovjetunionens sammenbrudd var en geopolitisk katastrofe.

Kostnadene ved lederskap

I mange tiår har styrken til USA og dets allierte forhindret at den liberale verdensordenen har blitt seriøst utfordret, skriver Kagan. Så lenge USA ble ansett som en pålitelig alliert, fryktet de to rivalene at aggressiv adferd ville slå tilbake på dem selv, og kanskje til og med føre til regimenes fall. William Wohlworth hevdet derfor at denne unipolare orden, som hersket grovt sett fra Sovjet-imperiets fall og minst til Irak-krigen, var stabil. (Jeg skrev om Wohlworth og det unipolare øyeblikket i 2010).

Men det amerikanske folket ble etter hvert lei av å bære det de ser på som en urimelig byrde, særlig etter tilbakeslagene i krigene i Afghanistan og Irak. Det har gitt seg utslag i en reorientering også på republikansk side.