The only game in town

Den amerikanske stjerneøkonomen Branko Milanovic fastslår i sin nyeste bok Capitalism, Alone at kapitalismen nå er «the only game in town». Det kan minne om tesen til Francis Fukuyama, som skrev om liberale demokratier i The End of History for 30 år siden.

Ingen av dem mener at det ikke finnes konkurrenter, men så langt er det vanskelig å se at noe annet økonomisk eller politisk system er grunnleggende bedre. Milanovics hovedpoeng er at kapitalismen kan kritiseres for mye, men også bidrar til mye bra. Han argumenterer for at vi må forsøke å forbedre det som ikke virker, heller enn å satse på et annet økonomisk system. Ser vi på figurene som Hans Rosling presenterte i Factfulness, er det ikke tvil om at kapitalismen har ført til en global velstandsøkning uten sidestykke historisk. Jeg vil også argumentere for at kapitalismen er åpen for kritikk, for forandring og for tilpasninger. Kapitalismen er det eneste økonomiske systemet som over tid øker velstanden, samtidig som menneskers frihet ikke begrenses eller hindres.

Milanovics analyse av ulike varianter av kapitalismen er interessant. Milanovic skiller mellom klassisk kapitalisme, liberal, meritokratisk kapitalisme og statlig, politisk kapitalisme. Jeg selv har lagt merke til at noen foretrekker å snakke om markedsøkonomi eller vekstøkonomi, i stedet for kapitalisme, og underliggende tror jeg det har å gjøre med at det høres bedre ut. Det gjør også begrepet demokratisk kapitalisme. Milanovic er innom alle varianter, men de er nettopp det, varianter av det grunnleggende samme økonomiske systemet.