Anonyme kilder er ofte maktpersoner med stor egeninteresse

Å kunne varsle anonymt om maktmisbruk, lovbrudd og overgrep fra innsiden av en organisasjon eller bedrift er en demokratisk sikkerhetsventil, og det er en helt sentral del av medienes samfunnsoppdrag å la slike kilder slippe til uten å måtte frykte represalier fra overordnede eller andre som har makt over dem. Det er også bakgrunnen for at pressen etiske regelverk – Vær Varsom-plakaten – fremsetter kildevernet som et absolutt prinsipp for journalister og redaksjoner.

Noen ganger kan dette viktige prinsippet få absurde utfall. Pressens faglige utvalg (PFU) behandlet nylig en sak der fotballtidsskriftet Josimar ble anklaget av PFUs generalsekretær for å ha brutt kildevernet. Saken er oppsiktsvekkende av flere grunner, og gir dessuten innsikt i medienes bruk av anonyme kilder og særlig det som kalles bakgrunnssamtaler (samtaler mellom en kilde og en journalist der det på forhånd er avtalt at kildens navn ikke skal knyttes til opplysningene journalisten får tilgang til).

Innklaget av kilden selv