KOMMENTAR
Tross høylytte protester fra den gamle garden vant Marcel Duchamp, og endret kunsten for alltid med urinalen sin. Men protesten ble et dogme, og det nye hegemoniet er blitt voktet av en treenighet av akademikere, utstillere og kritikere, noe debatten rundt Ivan Storm Juliussens kunst er seneste eksempel på, skriver Aurora Mykkeltveit.
Foto: Romainbehar / Wikimedia Commons
Lever vi i nytradisjonalismen?
Kan kunst-Stormen i Stavanger gi et hint om veien videre for samtidskunsten?
For et par uker siden satte kunstanmelder Trond Borgen fyr på norsk kunstdebatt. Anledningen var at maleren Ivan Storm Juliussen har fått ha sin første utstilling i et offentlig galleri. Storm Juliussen er 78 år gammel, har malt hele sitt voksne liv, men er autodidakt og ikke medlem av noe kunstnerorganisasjon. Han er særlig kjent for sine seilskutemotiv, som han maler igjen og igjen. Ikke minst er han superpopulær og har solgt kunst for millioner.
Og selvsagt: Han er mildt sagt mislikt i det etablerte kunstmiljøet.
Kuratorene for KinoKino, galleriet i Sandnes som nå viser fram bildene hans, forsto allerede på forhånd at det ville bli bråk. Det snakkes rett nok mye om mangfold i kunstverden, men det mangfoldet inkluderer normalt ikke klassiske malerier av seilskuter. Kurator Karin Sunderø i KinoKino forsøkte derfor å ta noe av brodden av kritikken allerede på forhånd: «Dette handler om ytringsfrihet», sa hun i et lanseringsintervju i Stavanger Aftenblad i september. Hun etterspurte mer oppmerksomhet om hvem som blir representert: «Me skal vera kritiske til oss sjølve, og sjå på grunnlaget for at me har ekskludert nokon», sier Sunderø. Begrunnelsen for hvorfor de stiller ut verkene hans, er i hovedsak ikke knyttet til verkene i seg selv, men til kunstneren og fanskaren hans.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her