Romantisk kjærlighet – en oppfinnelse fra middelalderen

Romantisk kjærlighet er kalt «vår sekulære religion»: en moderne guddom i en avfortryllet verden, en siste rest av menneskets teleologiske streben etter å realisere sitt potensial gjennom en annen enn seg selv. Men vet vi sekulære og moderne egentlig at vestlig romantisk kjærlighet er en arv fra middelalderens poetiske, emosjonelle og sakramentale univers?

Å kjenne på middelalderen

Det er fascinerende hvordan «middelalderen» eller «middelaldersk» trekkes inn når folk uttaler seg om spørsmål i samtiden. Nylig fikk vi høre at dersom man ønsket «å kjenne på middelalderen» var det bare å ta turen innom Kautokeino kirke, der en prest i august advarte konfirmanter mot homofili, likekjønnet ekteskap, abort og skilsmisse. For fem år siden var det IS: visstnok «en middelaldersk ideologi i hypermoderne drakt», ifølge én forsker; jeg kan forresten forsikre om at vedkommende ikke er middelalderforsker. Før det igjen var det Jens Stoltenberg, som advarte mot «mørke, middelalderske, autoritære og kvinnefiendtlige krefter» i forbindelse med en såkalt æresvoldtekt av en pakistansk kvinne fordi hun ikke ville godta et tvangsekteskap.