Som Ropstad roper i (regn)skogen får han svar

Det er selvfølgelig synd på en partileder som har vært gjennom en splittelsesprosess i partiet sitt, og som måned for måned må kommentere meningsmålinger som ligger under sperregrensen, ja og nå helt nede på 2-tallet. Som sikkert også er kjent med sosiologiske realiteter som tyder på at det tradisjonelle velgergrunnlaget krymper, eller drifter over til andre partier, for eksempel MDG. Ikke minst i forlengelsen av at biskoper ser ut til å legge større vekt på innvandring og klima enn tradisjonelle kristne tema som frelse og synd.

Og som forsøker å få til «samling i bånn» gjennom konstruksjon av en felles ytre fiende. I en tale til landsstyret i KrF roper Ropstad i sin noe glisne skog at det kristne menneskesynet er under angrep, og trues av «høyreekstremisme, presset om å ta religion ut fra samfunnet, og miljøbevegelsen».

Dette har utløst et motrop, eller ramaskrik, for å bruke en bibelsk vending, fra miljøbevegelsen, som jeg ikke skal overdøve eller motsi. Jeg mener man må ta MDG på alvor når de avviser at de ikke tilkjenner mennesker egenverdi. Snarere kunne man påpeke at selv om veganere i MDG, uten at jeg vet hvor mange de er, skulle se på mennesket som et dyr, så virker det som de ønsker å behandle dyr, inklusive mennesker, på en måte som er langt bedre enn slik mange kristne har gjort: De vil ikke torturere og slakte dyr, inklusive mennesker, må vi tro, men bevare deres livsmiljø slik at de kan overleve i fred og trygghet. Derimot skal jeg forsøke å gi noen saklige kommentarer til andre sider ved Ropstads rop: