For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
I 2023 ble det foreslått nye endringer i trosloven. Forslagene har vært på høring. Det ble foreslått at minst 40 prosent av trossamfunnenes styrende organer skal bestå av kvinner, slik det er ellers i samfunnet. Videre ble det foreslått at trossamfunn som jobber mot demokratiet, skulle miste støtten. Men det gode forslaget gikk ikke gjennom i departementet.
Er det i det hele tatt mulig å bli mer kunnskapsløs og naiv, barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe (Sp)?
Hvem deltok i høringen? Muslimsk dialognettverk. Dette er en interesseorganisasjon der mange store moskeer er organisert, det hele finansiert av det offentlige. De er mange og mektige. På sitt nettsted forteller de begeistret at forslagene ikke gikk gjennom. De forteller også at de har hatt dialogmøte med ministeren. Og det mest utrolige: De skriver at deres medlemmer oppfyller kravene.
Men la meg minne ministeren på noen av gangene de ikke har gjort det.
Flere har blitt dømt, men moskeene går fri hver gang. Lederne har beholdt sine posisjoner. Dette er ledere som sier én ting utad og noe helt annet innad og som jobber politisk i mange fora for å få gjennom sine antiliberale ideer. Godt beskyttet og finansiert av nettopp det demokratiet de forsøker å forandre. Og slik ser det ut til at det skal fortsette, helt til det liberale prosjektet faller.
La meg si det slik: Det er ikke islamofobi som er den største trusselen mot muslimer, det er moskeene og dem selv.
Forslaget og den manglende viljen til å stille krav er en fribillett for moskeer (og i rettferdighetens navn, andre trossamfunn) som for hundrede gang blir tatt på fersken i å spre aparte ideer om homofile, jøder og kvinners rang.
Den største risikoen for dem er at de får tilbud om kurs eller dialog. Ingen kommer til å kjenne dette på konto eller juridisk.
Tror noen at ICC og Rabita plutselig skal ha felles dør for kvinner og menn om det blir litt kursing? Nei, de sier at de har aktiviteter for kvinner, kommer det fram av rapportene de leverer til Statsforvalteren, og fortsetter det skarpe kjønnsskillet som før. Moskeene reagerer først når pengene blir tatt fra dem, slik vi så da den iranske moskeen Tauheed risikerte statsstøtten da de drev betalt skilsmissekontor.
Til sammenligning har den Den norske kirke sagt klart fra der likestillingen har kommet i klem. Da vikarpresten, Vidar Nes Mygland, ikke ville jobbe med en kvinnelig prest, gikk Therese U. Aas i Kirkerådet, ut og sa: «Slike haldningar underkjenner kvinnelege prestar sin posisjon, bade som fagfolk og menneske».
Tror ministeren at det ville vært aksept for å sende kvinner inn bakdøra i en norsk kirke? Eller noe annet sted?
Jeg kan ikke få advart nok mot dette. De nye forslagene er heller en garanti for at det norske samfunnet viderefører lavere standarder for kvinner fra MØNA-land (Midtøsten og Afrika).
Det er ikke bare medlemmene i trossamfunnene som blir rammet av dette. Vi merker alle konsekvensene av den dystre religiøse utviklingen i skolene, hvor jeg selv har lang erfaring som mangfoldsrådgiver fra min tid i IMDi, i barnehagen, på gata og ikke minst i budsjettene. Og dette er problemer det er vanskelig å få kjøpt seg ut av.