Kvinnene former folket

Ad rapporten fra Mannsutvalget: Det er kvinner som trekker i de fleste viktige trådene i dagens Norge; de posisjonene som former både folket og samfunnet. Kvinner har både leder-og nøkkelstillinger i offentlige organer, direktorater, institusjoner, institutter, tilsyn, departementer, organisasjoner, NGO-er og i de politiske partiene. De dominerer stort i ledende stillinger i kulturlivet og mediene. I hele den offentlige sektor (= Staten + kommunene) er det 70 prosent kvinner. At menn fortsatt er i flertall i toppstillinger i det private næringsliv gjelder ikke denne diskusjonen. Kvinner er dessuten for kloke til å påta seg slike stillinger, både når det gjelder ansvar og arbeidstid. Dyktige nok er de uansett.

Samlet for alle universiteter og høyskoler utgjør andelen kvinnelige studenter 60 prosent. Denne majoriteten er enda større i alle yrker og utdannelser som har med mennesker å gjøre. Kvinneandelen for studenter ved UiO var høsten 2023: medisin 73 prosent, teologi 56 prosent, jus 72 prosent, SV-fagene (i dobbelt forstand) 68 prosent, humaniora 61 prosent og utdanningsvitenskap 74 prosent. Det er enda større kvinneovervekt blant psykologer, barnehavepedagoger, sykepleiere og lærere. Kvinner har overtatt nesten alle ledende stillinger i Politiet, og 57 prosent av alle studentene på Politihøyskolen er kvinner. De er også på sterk fremmarsj i Forsvaret. Hjemmet – den viktigste arenaen av alle – har kvinner alltid styrt.

I dette kvinneregimet skal gutter fulle av testosteron vokse opp og bli menn. Dersom noen finner dette bildet av samfunnet problematisk eller verdt en grundig analyse, vil eventuell forskning på dette ganske sikkert bli utført av kvinner. Men forstår disse kvinnene hvordan det er å være gutt og mann i dagens samfunn, og verdsetter de maskuline egenskaper og verdier?

Det norske samfunnet er gradvis blitt «feminisert». Kvinnene bryr seg visst ikke om dette og den dominansen de har. Hvorfor feires ikke denne seieren på Kvinnedagen? Norske kvinner er nå hverken «det annet kjønn» eller «det svake kjønn». De er det sterke kjønn. Kvinner har mye mer makt og innflytelse over livene våre enn mennene har. Dette synes å være en villet utvikling fra politikerne. Kanskje er de likegyldige, eller uvitende? Antagelig fører kvinnedominans i noen yrker og utdannelser til at mennene trekker seg tilbake fra disse arenaene og miljøene. Vi har allerede et tradisjonelt kjønnsdelt arbeidsliv, og nå opplever vi at dette blir enda mer segregert etter nye mønstre og strukturer.

Hva gjør egentlig mennene? De bygger og vedlikeholder landet, og de sitter ved tegnebrettene og regnemaskinene. De jobber i fysisk slitsomme yrker som industriarbeidere, oljearbeidere, i bygg og anlegg, i verksteder og verft, som veiarbeidere, i skogbruk, landbruk og fiskeri, skipsfart, renovasjon, transport, og ikke minst i alle de uunnværlige håndverkerfagene. Hjemmekontor er et ukjent begrep for disse mennene. Resultatet er slitasje og tidligpensjon, samt frustrasjon over manglende anerkjennelse.

Om etterkrigstiden sa man at ingeniørene bygde landet og økonomene overtok det. Om vår tid kan man si at mennene bygger landet og kvinnene former folket. Menn og kvinner er ulike på mange områder, og det er kvinnene som har størst innflytelse på samfunnsutviklingen. I det private næringsliv dominerer fortsatt mennene, men alle husker Ibsens ord om Peer Gynt at han var sterk fordi det sto kvinner bak ham.