Skal mer sosialdemokrati løse menns utfordringer?

For noen dager siden etterlyste Kristine Heier rom for å være en stolt mann i Nettavisen. Dagens feminisme forsvarer kvinners rett til selvutfoldelse på en annen måte enn den gjør for menn, mente hun. Det var en interessant – og utenkt – tanke for meg. Jeg måtte teste det på mennene i mitt liv – de to største guttene mine som lever ut sin maskulinitet ute i verden, henholdsvis i England og Nord-Gudbrandsdalen. Ingen av dem kjente seg noe særlig igjen i problemet, men de lovte å si ifra dersom de skulle komme i en situasjon der de ikke lenger kunne være stolte av sin mannlighet.

Nå er en empiri bestående av to unge menn selvsagt bevis hverken på at problemet finnes eller ikke finnes. Det kan godt hende at Heier har rett – teksten var i hvert fall delt hyppig i mitt ekkokammer på Facebook, dog av noe eldre menn. Kanskje det er de som kjente seg igjen, kanskje det er de som føler at de ikke har rom for å være stolte av sitt kjønn? Menn som pusher 60 og 70? 

Jeg vet ikke, jeg er jo en stolt kvinne – og det er ikke vanskelig å være en stolt kvinne i dagens samfunn, som Heier poengterte. Men mye tyder i hvert fall på at denne følelsen finnes hos en del menn. Og selv om den følelsen kanskje ikke er den helt direkte problembeskrivelsen for Mannsutvalget, som ble nedsatt sommeren 2022 og leverte sin rapport denne uken, tror jeg likevel den er et bakteppe: Den har bidratt til at vi nå snakker om menns utfordringer på en annen måte enn før, og at mannsproblemet endelig ble beæret med en Norsk Offentlig Utredning, den høyeste æresbevisning et norsk problem kan få.