KOMMENTAR

Gamle menn bidrar mest til vitenskapelige fremskritt

Slik kunne en NTB-tittel ha sett ut, uten å være mindre sannferdig eller innsiktsfull enn den som faktisk kom på trykk. Hvordan kan vi snakke om felt der menn gjør det bra?

Publisert

«Nobelpriser går som oftest til eldre, hvite menn» – slik lød overskriften på NTB-meldingen som ble trykket i en rekke norske aviser denne uken.

Overskriften er faktuelt helt korrekt, og lite å krangle på. Spesielt gjelder dette prisene i fysikk, kjemi og medisin, samt den uegentlige nobelprisen i økonomi. I år var ti av ti prisvinnere i disse kategoriene menn. (I fjor var det syv av ti, og det var kvinnelige prisvinnere også i 2019 og 2018.)

NTB-saken er ikke en stor affære, og er skrevet i ganske nøytralt språk. Den eneste oppfølgingen er et intervju med forsker Nils Hansson, som leder et forskningsprosjekt som ser på hvorfor kvinner får få nobelpriser. Han problematiserer utdelingene: «Det er et skjevt bilde av vitenskapen som blir fremstilt, når det nesten hver eneste gang er eldre, hvite menn fra USA og Europa som får disse anerkjennelsene», sier han.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS