DEBATT

En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller

DEBATT: Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.

Publisert

I februar vedtok Stortinget å be regjeringen gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform.

Begrunnelsen er at elevundersøkelser tyder på at motivasjon, trivsel, mestring med mer synker idet elevene går fra barnetrinnet til ungdomstrinnet.

Ungdata-undersøkelsen fra Oslo Met viser at tre av fire elever kjeder seg på ungdomstrinnet. Samtidig rapporterer stadig flere elever at de opplever skolestress.

Spesielt gjelder dette jentene.

Ifølge Ungdata-undersøkelsen fra 2018 opplever en tredjedel av jentene skolestress svært ofte, mens ytterligere en tredjedel opplever det ofte. Den siste tredjedelen opplever det av og til.

Blant guttene er det «kun» en tredjedel som opplever skolestress ofte eller svært ofte.

At jentene stresser mer over skolen enn guttene kan synes noe paradoksalt, all den tid jentene får mye bedre resultater enn guttene på skolen og i utdanningssystemet.

Dette var ett av de mange funnene til Stoltenbergutvalget, som undersøkte kjønnsforskjeller i skolen, og der jeg var medlem.

Et annet funn som Stoltenbergutvalget gjorde, var at kjønnsforskjellene oppstår tidlig. Mest sannsynlig fra småbarnsfasen av. Men forskjellen øker utover i skoleløpet og er størst på ungdomstrinnet, før den faller noe i videregående opplæring og høyere utdanning.

At kjønnsforskjellene er størst på ungdomstrinnet, er ikke så overraskende, gitt hypotesen om at det eksisterer biologiske forskjeller mellom gutter og jenter, spesielt når det gjelder modenhet, fordi jenter og gutter gjennomgår puberteten i ulikt tempo.

Det er nemlig en del forskning som tyder på at pubertetsutviklingen har en påvirkning på skoleresultatene, spesielt for gutter.

At puberteten inntreffer tidligere hos jenter enn gutter kan kanskje være en del av årsaken til kjønnsforskjellene i skolereresultater. Et av forslagene fra et mindretall i Stoltenbergutvalget var å ta hensyn til denne biologiske forskjellen ved å innføre fleksibel skolestart på barnetrinnet.

Flertallet, som jeg tilhørte, ønsket ikke å innføre fleksibel skolestart. Men dersom man virkelig skal ta hensyn til biologiske forskjeller i modenhet mellom gutter og jenter som en faktor som forklarer kjønnsforskjellene i skoleresultater, burde man kanskje foreslå å innføre fleksibel skolestart på ungdomstrinnet og ikke på barnetrinnet?

Forslaget er ikke alvorlig ment, ettersom det vil møte de samme motargumentene som forslaget om innføring av fleksibel skolestart på barnetrinnet. Spørsmålet er med andre ord kun stilt for å understreke poenget om at de biologiske forskjellene mellom jenter og gutter er størst på ungdomstrinnet, og er derfor noe den kommende ungdomsskolereformen bør ta hensyn til.

Stoltenbergutvalget hadde en rekke forslag til tiltak som nettopp forsøker å hensynta disse biologiske forskjellene mellom gutter og jenter.

I et nylig publisert Civita-notat foreslår jeg en rekke tiltak som bør diskuteres, og som kan være aktuelle i forbindelse med den kommende ungdomsskolereformen. Tiltakene, hvor de fleste er anbefalt fra Stoltenbergutvalget, har et særlig kjønnsperspektiv som tar hensyn til ulikhetene mellom gutter og jenter generelt og de biologiske forskjellene spesielt.

Tiltakene er som følger:

  • Innføre større pilotprosjekter med senere daglig skolestart, inkludert effekt- og forskningsevaluering.
  • Forbud mot digitale innleveringsfrister sent på kvelden.
  • Gradvis innføring av et frivillig 11. skoleår, inspirert av den danske efterskolen. Dette skal være et tilbud både for elever som ønsker å tette faglige hull og for elever som vil utsette sitt yrkes- og utdanningsvalg før videregående opplæring. En annen mulighet er å utrede konsekvensene av å innføre en niårig grunnskole med tiårig obligatorisk skolegang, med et tilbud om etterskole eller et ekstra grunnskoleår.
  • Etablering av flere produksjonsskoler, slik som Hyssingen i Bergen, som et alternativt skoletilbud til elever som har store faglige hull og fravær fra grunnskolen.
  • Øke valgfagstilbudet og antall timer med valgfag på ungdomstrinnet, særlig i 9. klasse.
  • Innføring av pilotprosjekter hvor deler av karakteren i noen fag (for eksempel 25 prosent) i 9. klasse er tellende på standpunktkarakteren ved endt 10. klasse.
  • Innføring av tilsvarende pilotprosjekter hvor elevene i 9. klasse ikke får karakterer i fag som i dag ikke er tellende på vitnemålet eller redusere antall fag som gir karakterer i 9. klasse.
  • Innføring av flere flervalgsoppgaver som en del av standpunktkarakteren.
  • Endring av poengberegningen av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring, vektet etter fagenes timetall.
  • Redusere betydningen av «ansvar for egen læring».
  • Innføring av tydeligere regler og rutiner, med mer forutsigbarhet og konsekvente reaksjoner fra skolens side.

Det blir spennende å se hva regjeringen legger frem. Det som i hvert fall er sikkert, er at ungdomstrinnet er svært viktig og formgivende idet eleven går fra barn til ungdom, og som trolig har stor påvirkning på hvordan du ender som voksen. Tiltak for å redusere de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av den kommende ungdomsskolereformen.

Powered by Labrador CMS