Steppeulver

Herman Hesses roman Steppeulven fra 1927 er den fremmedgjorte mannens manifest: «Hvordan skulle jeg kunne unngå å være en steppeulv og en lurvete eneboer midt i en verden hvis ambisjoner jeg overhodet ikke deler, hvis gleder overhodet ikke taler til meg?»

Da Herman Hesse i 1961 fornyet boken med et nytt forord, skrev han at på tross av at den var ment for «femtiåringen og handler om femtiåringens problemer», hadde boken funnet sine ivrigste lesere blant yngre menn.

Dette overrasket Hesse, fordi boken handler om menn som har overlevd sin egen nytte; forsørgere uten noen å forsørge. Mange identifiserte seg med steppeulven – hans lidelser og drømmer – uten å få med seg budskapet om at over dette usle liv finnes en høyere verden: Den åndelige.