Kutt i norsk oljeutvinning fyller Russlands krigskasse

Administrerende direktør Terje Osmundsen i Empower New Energy skriver i E24 1. februar at en vellykket klimapolitikk tømmer Russlands krigskasse. Osmundsen henviser til analyser som indikerer at landets oljeinntekter kan bli kuttet med 70 prosent i 2040 hvis resten av verden lykkes med å redusere oljeforbruket. Inntektstapet skyldes lavere oljepriser, som også gjør mange potensielle russiske oljeprosjekter ulønnsomme.

Vi får virkelig håpe krigen i Ukraina er over lenge før 2040, men Osmundsen peker på et godt og viktig poeng: Mange av verdens største oljeeksportører er land vi har et ganske anstrengt forhold til, og ikke minst har disse landene et anstrengt forhold til alminnelige menneskerettigheter. Som mange vet er Saudi-Arabia verdens største nettoeksportør av olje. På de neste plassene finner vi Russland, Irak og De forente arabiske emirater. Mindre behov for olje og gass reduserer innflytelsen til disse landene. En fornuftig klimapolitikk reduserer behovet for olje og gass.

Det klimapolitiske tiltaket som diskuteres mest i Norge er imidlertid et forslag med stikk motsatt virkning: Å kutte ut norsk oljeutvinning. Mindre norsk olje og gass øker behovet i land som Danmark, Sverige og Tyskland for å importere olje og gass fra land som Saudi-Arabia, Russland og Irak, og gir høyere priser på olje og gass. Dette klimatiltaket fyller Russlands krigskasse. Virkningen på klimaet av et norsk produksjonskutt er usikker, og avhenger blant annet av om for eksempel Tyskland utvinner mer kull. Men virkningen på Russlands krigskasse er ikke usikker: Den legger på seg.

Likevel foreslo den samme Terje Osmundsen så sent som forrige uke nettopp å redusere norsk utvinning. Han anførte særlig to grunner til at Norge må redusere utvinningen: 

Den første er økonomisk. Hvis verden lykkes med klimamålene, risikerer Norge at noen av dagens investeringer blir ulønnsomme. Det er selvsagt mulig. Nå virker ikke denne risikoen veldig stor. Verdens oljekonsum øker, og selv med stadige oljeinvesteringer faller produksjonen i Norge. Det beste grepet for å redusere fellesskapets risiko for dette er i tilfelle å redusere skatten på olje. Det virker ikke så lurt. Det nest beste er nok å la selskapene vurdere dette selv, og la staten følge økonomisk med på ferden.

Den andre grunnen er mer moralsk, og ligner på mange måter argumentasjonen fra Klimautvalget. Norske klimagassutslipp skal ned, koste hva det koste vil. Det har vært en diskusjon de siste par årene, ikke spesielt interessant diskusjon, men like fullt, om hva som er netto klimaeffekt av å redusere utvinningen av norsk olje og gass. Rystad Energy mente i fjor at norske kutt faktisk fører til økte nettoutslipp, fordi så mye av norsk gassen blir erstattet av for eksempel tysk kull. Andre, som Vista Analyse, mente imidlertid at mindre av gassen blir erstattet. De aller fleste som har sett på dette, mener at nettoeffekten er betydelig mindre enn bruttoeffekten, logisk nok.

Osmundsen mener derimot det er risiko for at nettoeffekten er enda større enn bruttoeffekten. Hvordan kommer han frem til det? Jo, ved å lete etter og utvinne olje vil Norge inspirere andre land til å lete, og også brenne mer skog og grave opp mer kull. Dette vet kanskje Osmundsen mer om enn meg, men jeg tror ikke særlig mange andre land beslutter energipolitikken sin etter inspirasjon fra Norge. Spesielt ikke hvis denne politikken er irrasjonell.

Det kan også være verdt å minne om at Europas skoger var snauhogde for 150 år siden. Tømmeret ble brukt som energi, for en stadig voksende befolkning. Men når europeerne lærte seg å bruke kull, og etter hvert olje og gass, kunne skogene vokse igjen.

Å redusere inntektene til Russland er en av mange gode grunner for Norge til å fortsette å utvinne olje og gass så lenge det er legitim etterspørsel etter det. Det er fort gjort å glemme, men oljen og gassen brukes i all hovedsak til velferdsfremmende aktiviteter. Den driver biler, busser og anleggsmaskiner. Og mens vi snakker om Russland: Olje driver også jagerflyene, krigsskipene og stridsvognene våre. Og våpnene til Ukraina.

Å legge ned sokkelen mens det er drivverdige ressurser der virker kanskje edelt, men det er farlig. Farlig for Norge og for våre allierte, og antagelig også skadelig for verdens skoger. Og det vil fylle Russlands krigskasse ytterligere.