Fram og tilbake er like langt

Omtrent samtidig som nyheten om at regjeringen har gitt rekordmange oljetillatelser, kom landets nye regjeringserklæring. Side om side sto de to nyhetene i landets nettaviser, som en illustrasjon på denne regjeringens store problem på klimasaken: Hver gang de kaster et bein til klimaflokken må de også kaste et mye større bein til forurensningsflokken.

Resultatet blir at hver gang Norge tar et steg fram i klimasaken, tar vi et minst like stort steg bakover – et prinsipp som faktisk er formalisert i den nye regjeringserklæringen.

Nye luftige slott

Sett under ett består den nye regjeringserklæringen av det samme gamle. Regjeringens klimagrep i den nye Granavolden-plattformen er stort sett å skru opp klimamålene litt, for deretter å fylle på med flere løse planer og velmente målsetninger. Som kjent har Norge hverken manglet klimamål eller klimaplaner. Det Norge mangler er klimatiltak.

Det første skikkelige målet vi skulle klare, kommer allerede i 2020 – på et tidspunkt der Solberg har styrt med flertall i Stortinget i mer enn 7 år. Det er ikke lenger noen som tror at man klarer 2020-målet, og derfor har politikere fra regjeringspartiene også sluttet helt å prate om det. Istedenfor å iverksette tiltak slik at man klarer 2020-målet, har politikerne bestilt kilovis med utredninger. Det er med andre ord ikke mangel på kunnskap om hva som skal til for å klare klimamålene i Norge, men utredningene blir med den største systematikk lagt lengst ned i en skuff, for aldri å bli nevnt igjen. Hverken grønne skatteskifter, «klimakurer» eller stortingsmeldinger følges opp.