Mer makt, mindre moro

Det er som om Miljøpartiet De Grønne tar seg sammen og trekker et kollektivt magadrag. I hvert fall hvis utkastet til partiprogram, som gjenspeiler Rasmus Hanssons ønske om å endre MDG fra et hippieparti til et folkeparti, blir vedtatt slik det foreligger.

Borte er nemlig mange av morsomhetene som gjorde at jeg kalte MDG-erne for «romantiske urbanister» da jeg skrev om det forrige partiprogrammet. Tilbake er et mer alvorlig program der det aller meste handler om vår tids viktigste utfordring: Å skape et bærekraftig samfunn.

Den grønne lykken er borte

Det forrige programmet var fullt av grønt smågodt: Finansdepartementet skulle omdøpes til Bærekraftdepartementet. Olje- og energidepartementet skulle bli Klima- og energidepartementet. Partiet ville støtte alternative valutaer. Nå vil de ikke det. Synd. Jeg gledet meg til Grünerløkka- og Kampen-sedlene på økologisk eller økodynamisk papir.

Verre er det at en slags lykkelig grønn utopisme er borte: Partiet ville stimulere til «den omvendte flyttestrømmen» slik at folk kunne flomme ut av byene og ut til bygda. At bygda er bedre, ble slått tydelig fast: «Bygdene har fortrinn i nærhet til naturen og større muligheter til lokal selvforsyning. Den lokale identiteten og samarbeidsviljen er ofte sterk.» Og for å hjelpe bygdene ville partiet blant annet øke støtten til nærbutikker.