For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Gjennom noen innlegg har Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO og jeg hatt gående en diskusjon om hvor alvorlige klimaendringene som skjer er for menneskelig velferd. Min anklage har vært at NHO overdriver klimaendringene, kanskje for å motivere norske myndigheter til å gi klimasubsidier til NHOs medlemsbedrifter.
Et utgangspunkt for diskusjonen er analysene som William Nordhaus er kjent for, men som i realiteten brukes av de fleste, som sier at en oppvarming på 2-3 grader innebærer skader som tilsvarer i størrelsesorden 2-3 prosent av verdens verdiskaping.
I mitt forrige innlegg stilte jeg Dørum to spørsmål.
Han har flere ganger påstått at FNs klimapanel hevder at en oppvarming på 2 grader vil ha «katastrofale virkninger» for menneskeheten. Jeg ba om kilden til denne påstanden.
Enhver naturkatastrofe som dreper mange mennesker er katastrofal, men for at klimaendringene skal ha «katastrofale virkninger» er en nærliggende tolkning virkelig store og omfattende skader, mange ganger så store som anslagene til Nordhaus. Nå innrømmer Dørum at klimapanelet ikke hevder dette, men at «katastrofale virkninger» er Dørums eller NHOs tolkning av en av panelets vage uttalelser.
Det andre spørsmålet var om været påvirker innendørsaktiviteter i særlig grad. Jeg hevder at det meste av verdiskapingen som skjer innendørs ikke blir særlig preget av været, og dermed heller ikke av klimaendringer. Dørum virker å være uenig, men også her er han uklar. Han skriver at klimaet blant annet påvirker hvor det er hensiktsmessig å plassere bygg. Det er lett å være enig i dette. Samtidig er det viktig å huske at de aller fleste stedene hvor det i dag er fint å bygge, også er fint med klimaendringer. Og motsatt. Så det meste av byggeaktiviteten vil være lite påvirket av klimaendringene.
FNs klimapanel skrev ellers dette i sin hovedrapport fra 2015: «For most economic sectors, the impact of climate change will be small relative to the impacts of other drivers (medium evidence, high agreement). Changes in population, age, income, technology, relative prices, lifestyle, regulation, governance, and many other aspects of socioeconomic development will have an impact on the supply and demand of economic goods and services that is large relative to the impact of climate change.»
Starten på debatten var et innlegg i DN, hvor Dørum blant annet viste til at det i en rapport fra en britisk aktuarforening stod at en oppvarming på 4,5 grader kan føre til et tap av 70 prosent av globalt BNP. Dette stod i rapporten, men tallet var ikke resultat av noen analyse, det var et resultat av en idé om at hele BNP forsvinner ved 6 grader. Fri fantasi, med andre ord. Dommedagsfantasi.
I sitt forrige innlegg skrev Dørum at han ikke burde referert til dette, noe jeg berømmet han for. Nå har han tilsynelatende ombestemt seg, kaller min berømmelse for drøy og kaller denne dommedagsfantasien for et «ytterpunkt av en analyse». (Det er ikke engang et ytterpunkt. Forfatterne har også fantasert om at BNP kan reduseres med 80 prosent ved 3 graders oppvarming.)
Dørum sier vi neppe er særlig uenige. Det håper jeg virkelig, men det er vanskelig å forstå hva Dørum faktisk mener om klimatruslene, bortsett fra at han synes de kan kalles katastrofale. Og det er fortsatt vanskelig å forstå hvorfor han som NHOs sjeføkonom overdriver truslene.
Det vi antagelig er enige om, for å avslutte på en positiv tone, er at det er fornuftig politikk med en pris på alle utslipp, helst en avgift. Men hvor høy denne avgiften bør være, avhenger av hvor alvorlige klimaendringene er. Det burde være selvsagt for en samfunnsøkonom. Ikke minst en økonom som også representerer skattebetalende bedrifter. Dette er ikke semantikk, men substans.