Dommedag kommer – NHO trenger penger

De fleste analyser av hvordan klimaendringer vil påvirke verdiskaping og velferd tyder på at sammenhengen er ganske moderat. Dette burde ikke overraske. Det aller meste av økonomisk aktivitet er uavhengig av været. 

Moderate totale konsekvenser av klimaendringer 

Det reflekteres av at FNs klimapanel i sine rapporter viser til økonomiske studier som tyder på at en oppvarming på 3,7 grader vil være like skadelig for velferden i verden som at samlet velferd i verden skulle bli i størrelsesorden 3 prosent lavere enn den ellers ville vært.

Dette samletallet skjuler forskjeller mellom land – de fleste analyser tyder på at konsekvensene blir større i land som er varme og fattige, enn i land som er rike og/eller kalde. Forskjellene er likevel oppsiktsvekkende små; en studie fra 2018 tyder på at velferdstapet i landene som blir hardest rammet også blir relativt moderat. I Vest-Afrika blir klimaskadene tilsvarende om lag 20 prosent av deres BNP dersom temperaturen stiger med 4 grader. 

Innen oppvarmingen eventuelt har blitt så sterk vil imidlertid verdiskapingen i Vest-Afrika forhåpentlig ha steget kraftig, slik at velferden også her blir betydelig høyere i 2100 enn den er i dag, klimaendringer eller ikke klimaendringer.

For ordens skyld: Det er fornuftig politikk å begrense utslipp, i alle fall hvis mye av verdens utslipp er omfattet av tiltak. Anslagene på tap er også svært usikre, og det finnes klimavirkninger som kan være viktige selv om de ikke påvirker BNP, for eksempel skader på økosystemer. Ikke desto mindre forteller disse tallene om hvordan verdens fremste ekspertise på å forstå konsekvensene av klimaendringer tenker om den samlede virkningen for menneskeheten.

NHOs klimafrykt

Mange mener likevel at virkningene er mye sterkere enn dette. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum viser i en kronikk i DN 9. juli til de vanlige resultatene om konsekvensene av klimaendringer. Samtidig skriver han at konsekvensene antagelig er verre enn hva økonomiske analyser tyder på, kanskje veldig mye verre. 

Dørums begrunnelse for dette hviler både på konkrete kilder og mer generelle vurderinger. La meg gå gjennom kildene hans.

Menon spår dommedag

Dørums hovedkilde er et langt kapittel om økonomiske konsekvenser av klimaendringene som NHO nylig publiserte som et vedlegg til den faste konjunkturrapporten «Økonomisk overblikk». Rapporten går grundig gjennom mange av konsekvensene av klimaendringer, og presenterer dette ryddig. For eksempel skriver de at skadene av naturkatastrofer har økt de siste tiårene, og at disse skadene nå utgjør 0,2 prosent av verdens verdiskaping årlig. Disse skadene er selvsagt et problem, men tallet gir også en indikasjon på størrelsen av dette problemet.

Rapporten viser også til at konsulentselskapet Menon, sammen med NGI, nylig regnet ut at kostnadene ved naturkatastrofer i Norge kan bli 20-30 milliarder kroner årlig i 2100, dersom verdens utslipp blir det som Menon betegner som «høye».

Og her ligger en stor hund begravet. Mange har fått med seg at FNs klimapanel for 15 år siden laget fire scenarioer for fremtidige utslipp. Et scenario var veldig høyt, som følge av høy befolkningsvekst og høy økonomisk vekst, drevet av kull. Dette scenarioet innebar en oppvarming på om lag 4 grader i 2100. Det heter RCP8.5, og var usannsynlig høyt da det ble laget. Nå er det helt urealistisk. 

Menon og NGI har tre utslippsbaner. Det de kaller «middels» utslipp er dette urealistisk høye utslippsscenarioet. Oppdragsgiveren, forsikringsselskapet Fremtind, syntes dette kanskje ikke laget høye nok skadeanslag i 2100? Menon laget i alle fall et scenario med mye høyere anslag enn dette (se figur). 

Med det mest realistiske utslippsscenarioet blir skadene fra naturskader i 2100 om lag som i dag.

Arbeidstimer

I rapporten sin siterer NHO videre den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO på at 2,2 prosent av verdens arbeidstimer vil gå tapt «som følge av varmeøkning» allerede i 2030, ved en oppvarming på 1,5 grader. Dette er en sterk effekt, ikke minst fordi oppvarmingen sannsynligvis blir betydelig høyere enn 1,5 grader.

ILOs rapport viser helt riktig en beregning om at hele 2,2 prosent av arbeidstimene vil gå tapt allerede ved en oppvarming på 1,5 grader. Det aller meste av dette tapet er i landbruket i fattige land. Rapporten viser imidlertid at 1,4 prosent av arbeidstimene gikk tapt allerede i 1995. Tapet på 2,2 prosent skyldes med andre ord langt fra bare klimaendringene, det skyldes også at mange mennesker bor i områder som tidvis er og alltid har vært varme.

I rapporten skriver ILO at anslaget på 2,2 prosent nesten helt sikkert er en underdrivelse, siden de forutsetter at alt arbeid utendørs foregår i skyggen. Mon om det er en underdrivelse. Blant rapportens hovedkilder er flere arbeider av forskeren Tord Kjellström, som har forsket mye på dette spørsmålet. Kjellström forutsetter ikke usannsynlig høye utslipp, som Menon. Men han forutsetter at det ikke blir vanligere med aircondition. Det er heldigvis lite sannsynlig. Med fortsatt økonomisk utvikling i verdens fattige områder, blir konsekvensene dermed mindre enn dette anslaget, kanskje langt mindre. I land som Norge foregår til og med mye landbruksarbeid innendørs, i traktorer med aircondition (og heldigvis varmeapparat).

I forbifarten kan det nevnes at ILO skriver at forskjeller i kvinnelig yrkesdeltagelse er mange ganger så viktig som forskjellene i klima. I Nord-Afrika deltar 21 prosent i yrkeslivet, mot 69 prosent i Øst-Asia. Hvis man er opptatt av å øke arbeidsinnsatsen, finnes altså mer virkningsfulle tiltak enn å påvirke klodens gjennomsnittstemperatur.

Dommedag

I sin kronikk skriver Dørum endelig at den britiske aktuarforeningen i en nylig rapport fant at en oppvarming på 4,5 grader kan føre til et tap tilsvarende opptil 70 prosent av globalt BNP. Et tall i denne størrelsesorden finnes i en rapport publisert av den britiske aktuarforeningen. Her legges til grunn at all verdiskaping vil opphøre dersom vi varmer opp kloden med 6 grader.

Det er ganske innlysende at dette må være helt galt. For de aller fleste områder i verden er det mulig å finne andre områder hvor det faktisk er 6 grader varmere, og hvor mennesker likevel lever og skaper verdier. Dette tallet - 70 prosent - er heller ikke resultat av noen analyse eller annen kognitiv aktivitet av betydning. Det er resultat av en forutsetning om at all verdiskaping forsvinner ved en oppvarming på 6 grader, eller kanskje tidligere. En forutsetning.

Denne «analysen» ble ellers omtalt på kronikkplass på side 3 i Dagens Næringsliv i vår. Denne spaltistens påpekning av at «analysen» var en forutsetning fikk dessverre bare plass nederst på side 29 i samme avis noen dager senere.

Ideelle eller materielle interesser?

Et spørsmål er hva som er den bakenforliggende årsaken til at NHOs sjeføkonom sprer slike dommedagstrusler. Det er ikke nødvendigvis mistenkelig at NHO viderebringer Menons overdrivelser eller feiltolker ILO, men alle burde forstå at «analysen» til aktuarforeningen bare er fantasi.

Det er mulig Dørum er genuint bekymret for klimaendringene, men likevel ikke leser litteraturen skikkelig. Han er i tilfelle langt fra den eneste.

Det er også mulig at svaret kom i et innlegg i Dagens Næringslivs et par dager senere, fra tre av Dørums kolleger. Dette var NHOs nestleder Anniken Hauglie, samt leder i Fornybar Norge Åslaugs Haga og leder av NHO luftfart Erik Lahnstein. Her skriver de at Norge må innføre EUs «ren energi-pakke», raskt. Denne pakken innebærer blant annet store statlige subsidier til bedrifter som produserer «grønn» hydrogen, og støtteordninger til flyselskaper som bruker «bærekraftig» flydrivstoff.

Hvis NHO klarer å blåse opp klimatrusselen kan det bli lettere å skape politisk gjennomslag for å subsidiere fornybare energiløsninger. Er det derfor NHOs respekterte sjeføkonom gjengir spekulative antagelser om konsekvensene av klimaendringer?