Vil lovfeste forsterkede klimamål

I fjor meldte Regjeringen inn en ytterligere skjerping av Norges klimamål under Parisavtalen.

Det ny målet er at utslippene skal kuttes med minst 50 prosent innen 2030, sammenliknet med Norges utslipp i referanseåret 1990. Forsterkningen av målet innebar en økning av Norges klimaforpliktelser på 10 prosentpoeng fra et løfte om kutt på 40 prosent.

Nå vil Regjeringen også endre klimaloven for at denne skal reflektere det styrkede ambisjonsnivået under Parisavtalen. «Vi har satt oss ambisiøse klimamål. Nå lovfester vi de forsterkede klimamålene slik at de blir rettslig bindende for Regjeringen og Stortinget», uttaler klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn om forslaget.

De forsterkede klimamålene er tenkt inkorporert i norsk lov ved å endre klimalovens paragraf 3 og 4. Denne legger ikke føringer på hvilke politiske løsninger som skal velges for å innfri målene, men er utformet for å holde landets øverste myndighetsorganer ansvarlig for å nå målsetningen.

Loven gir likevel ingen rettigheter som er ment å kunne håndheves for domstolene ved søksmål. Siden loven ikke er utformet som en rettighetslov, inneholder den heller ikke en sanksjonsbestemmelse, dersom loven skulle bli brutt.

I høringssvarene om lovendringen uttaler de fleste organisasjoner og kommuner som har uttalt seg positivt om lovendringen, med unntak av enkelte av partene i arbeidslivet. Fellesforbundet skriver blant annet at «klimapolitikken må sees i sammenheng med næringspolitikken, og den norske modellen med partssamarbeid er en forutsetning for å få til omstillingen som trengs for å nå klimamålene og styrke industrien». Samtidig viser Fellesforbundet til at «det må vises varsomhet med gjennomføring av skatter og avgifter som øker klasseforskjellene, og at tiltakene må være rettferdige».