Høstens klimagassutslipp

Det er høst. Løvet faller av trærne, sevja trekker seg ut av greinene og gresset blir gult. Mens landskapet skiftet farge, gress og løv råtner, frigis klimagassene metan og CO2. Vi er dermed inne på debatten om utslipp fra beitedyr. Kua får ofte skylden for å være en klimaversting, da den raper metan. Den slipper også ut CO2. Det er så mye fokus på at kuer raper og fiser at en skulle tro kua var den som laget klimagassene. Slik er det dog ikke. Magiske kuer finnes ikke. Gassene eksisterer og stiger til himmels, helt uten hjelp fra en ku. For å slippe ut, trenger de bare at det blir høst.

For å forstå dette best mulig skal vi også sette inn i metoder for å punktere en ku som er i ferd med å eksplodere av innestengt gass. Men først skal vi kikke på grunnleggende naturvitenskap, nærmere bestemt karbonsirkelen. Den fungerer helt enkelt sagt slik, og som illustrasjon bruker jeg gress og løv.

Gress visner. Løv faller fra trærne, lander på bakken og råtner. I forråtningsprosessen slipper gress og løv ut både metan og CO2. Dersom gresset derimot var blitt spist av en ku, passerer de gjennom kua. Det som kommer inn, må som kjent ut igjen, og utslippet fra gresset kommer dermed, karamba, ut av samme ku som spiste gresset i første omgang.