Hareide hopper over friheten

Knut Arild Hareides bok Det som betyr noe er full av streiftog blant politiske hendelser som bindes sammen i en verdiladet fortelling om viktigheten av å finne veien til et varmere samfunn. Gjennomgående handler det mye om følelser knyttet til personlige opplevelser i politikken, KrFs eksistens og verdier, og spesielt om menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvaret som rettesnor for hans egen linje i politikken.

Hareide vet å lade sine budskap med verdier. Problemet er at det kan bli litt for mye om verdier som lever sitt eget liv, og litt for lite om verdier som er knyttet til de fornuftsbaserte sakene og sammenhengene som til sammen er så viktig for å overbevise mottageren. Den emosjonelle siden av politikken roper ofte så høyt at den rasjonelle siden ikke blir så lett å få øye på.

Den nevnte ubalansen mellom det emosjonelle og det rasjonelle i Hareides politiske budskap er på sin måte med å tydeliggjøre hovedmotivet bak boken: å forme en klangbunn for det politisk-taktiske retningsvalget KrF nå står midt opp i, og som Hareide selv presenterer som et eksistensielt valg for partiet.