Korona kan gi revolusjonerende løsninger på mobilitetsutfordringene

Koronakrisen har vist at måten vi lever og organiserer livene våre på er sårbar. De fleste av oss står opp omtrent samtidig, og reiser til og fra jobb og skole omtrent samtidig. Vi er vant til at det er trangt om plassen i rushtiden når kapasiteten i kollektivtilbudet og veinettet er sprengt. Plutselig er det ikke trygt å reise kollektivt. Vi utgjør en smitterisiko der vi står tett i tett. Ikke bare for korona, men også for vanlig influensa og andre sykdommer som overføres ved dråpesmitte.

Da Norge stengte tok det ikke mange dager før vi oppdaget at det vi savnet mest, var det vi hadde tatt for gitt. Å møte en venn med et håndtrykk eller en klem. Trenge seg frem til bardisken for å bestille en øl, eller nyse på bussen uten å skremme alle de andre passasjerene. Våren 2020 er i sannhet krevende for pollenallergikere. Koronakrisen har også lært oss at flere, trolig mange flere enn vi trodde, er i stand til å utføre jobben fra hjemmekontor.

Perioden vi forhåpentligvis er i ferd med å legge bak oss, har også tvunget frem en digital oppvåkning hos mange av oss. Jeg vil tippe at flere enn meg har sett verdien av Teams og Zoom. Møter kan bli både bedre og mer effektive gjennom de digitale plattformene. Til tross for halvkomiske vinkler og nesebor i monitor blir jobben gjort. Om vi tar med oss disse nye erfaringene når vi planlegger for fremtiden kan det kanskje komme noe godt ut av koronakrisen. Tross alt.