Hvordan forvalter kraftkommuner de økte kraftinntektene?

I 2022 skrev jeg et Civita-notat som gjennomgikk regnskapene til de største offentlig eide kraftselskapene, utenom Statkraft.

I forbindelse med de høyere kraftprisene som oppstod høsten 2021, undersøkte jeg hvor store andeler av overskuddene som ble utbetalt som utbytte til eierne.

I perioden 2010–2021 ble omtrent halvparten av kraftselskapenes overskudd utbetalt som utbytte. Men det var store forskjeller.

Mens kraftselskaper som Hafslund Eco, Eviny, Akershus Energi med flere, betalte over 60 prosent av resultatet som utbytte til eierne, var det flere kraftselskaper, som for eksempel TrønderEnergi, Helgeland Kraft, Eidsiva, Lyse med flere, som betalte under 50 prosent av resultatet som utbytte.

Når man ser på resultatene for 2022, ligger utbyttenivået fremdeles på rundt halvparten av kraftselskapenes årsresultat. Dette betyr at halvparten av ekstrainntektene som følge av høyere kraftpriser, blir holdt tilbake i selskapene.

Men som man kan lese av tabellen over, er det fremdeles store forskjeller mellom kraftselskapenes utbyttenivåer. Noen kraftselskaper, som Eviny og Å Energi, har utbyttenivåer som ligger over årsresultatet, mens andre kraftselskaper, som TrønderEnergi, Salten Kraftsamband (SKS) med flere, betaler en liten andel av årsresultatet som utbytte.

Dette betyr at store verdier fortsatt beholdes i kraftselskapene – til tross for betydelig økte kraftpriser.

Verdien av de kommunale kraftselskapene er mangedoblet 

I denne forbindelse var det derfor ekstra interessant at jeg kom over en rapport om «Kommunale inntekter fra kraftsektoren» som ble publisert i desember i 2023.

Rapporten, som ble skrevet av Thema Consulting Group på oppdrag fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), gir en oversikt over alle inntekter og formuesverdier som norske kommuner og fylkeskommuner har i kraftsektoren, både som eiere i kraftselskaper og ikke minst som vertskap for relatert virksomhet.

I rapporten kommer det frem at hele 439 milliarder kroner er verdien av det kommunale og fylkeskommunale eierskapet i kraftsektoren, hvor verdien av vannkraften utgjør 360 milliarder kroner.

Til sammenligning er markedsverdien på Norsk Hydro ca. 120 milliarder kroner, mens Telenor har en markedsverdi på ca. 160 milliarder kroner.

I 2006 gjorde Econ Pöyry en tilsvarende analyse, på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet, som kom frem til at verdien på kommunale og fylkeskommunale kraftselskaper var 163 milliarder kroner.

Kraftverdiene til Norges kommuner og fylkeskommuner har med andre ord nesten blitt tredoblet på knappe tjue år.

Men verdien av utbyttene har ikke økt like mye. Ifølge Thema Consulting har de årlige utbyttene fra de offentlige kraftselskapene ligget på mellom 3 og 4 milliarder kroner, men de to siste årene – i takt med økende kraftpriser – har utbyttebeløpet omtrent doblet seg.

Er storbyene kraft-kommuner? 

De totale utbyttene fra kraftselskapene til de kommunale eierne var 44 milliarder kroner for perioden 2012 –2022, hvor nærmere halvparten tilfaller fire bykommuner.

I tillegg får flere kommuner renteinntekter fra ansvarlige lån som er lånt til kraftselskapene. I perioden 2008 til 2022 utgjør renteinntektene fra slike lån over 7 milliarder kroner.

Men selv om Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen får de største andelene av kraftutbyttene, betyr ikke dette at det er innbyggerne i disse kommunene som får størst andel av kraftinntektene per innbygger.

Thema Consulting har nemlig også beregnet andre direkte og indirekte inntekter fra kraftsektoren.

Omtrent halvparten av de kommunale og fylkeskommunale verdiene i kraftsektoren kommer fra såkalte vertsinntekter.

Nåverdiene av vertsinntektene – som består eiendomsskatt, konsesjonsskatt, konsesjonsavgift, produksjonsavgift og naturressursskatt – er på over 300 milliarder kroner.

Mens utbyttene fra kraftselskapene har økt med omtrent to milliarder kroner årlig siden mangedoblingen av kraftprisen fra 2021, har vertsinntektene (spesielt verdien av konsesjonskraft), økt med 10 til 15 milliarder kroner i årlige inntekter for kommunene.

De kommunale kraftinntektene er skjevt fordelt 

Men mens utbyttene fra kraftselskapene tilfaller store by-kommuner, er det først og fremst mindre kommuner som nyter godt av vertsinntektene.

Thema Consulting finner at ti kommuner, med en befolkning på knappe 16.000 innbyggere – tilsvarende 0,3 prosent av befolkningen – mottok mer enn 50.000 kroner i årlige kraftinntekter per innbygger for årene 2020 til 2022.

Som man kan lese av figuren over, er det videre 26 kommuner – med rundt 80.000 innbyggere – som mottok 20.000–50.000 kroner i årlige kraftinntekter per innbygger, mens 245 kommuner – som har over 90 prosent av befolkningen – har årlige kraftinntekter på mellom 0 og 4000 kroner per innbygger.

Riktignok blir noen av kraftinntektene utjevnet gjennom kommunenes inntektsutjevningssystem, men selv etter utjevningen, er det et knippe kommuner som sitter igjen med store ekstra inntekter per innbygger.

Som man kan lese av figuren under, er det hele 26 kommuner hvor kraftinntektene utgjør over 30 prosent av kommunens driftsinntekter, mens for 11 kommuner utgjør kraftinntektene mellom 20 og 30 prosent.

Thema Consulting har kartlagt hvordan kommunene disponerer kraftinntektene. Da kommer det frem at inntektene – i stor grad – brukes til generell finansiering av årlige budsjetter. Men de finner også eksempler på at kommuner øremerker midler til investeringsformål og subsidierer lav kraftpris til innbyggere og lokalt næringsliv.

Subsidiert kraftpris og lokal strømstøtte 

Fire kommuner (Ullensvang, Heim, Bødø og Kvitseid) benytter konsesjonskraften til å subsidiere kommunalt kraftforbruk, men tre av disse (Heim, Kvitseid og Ullensvang) subsidierer også kraftforbruk i lokalt næringsliv. Heim kommune subsidierer også kraftforbruket til husholdninger og fritidsboliger.

Modalen kommune selger derimot konsesjonsskatten til det lokale kraftselskapet, som deretter selger kraften til en lav fastpris til lokale husholdninger, fritidsboliger, kommunale bygg og næringsliv.

Tinn kommune har derimot inngått en avtale med Aker Clean Carbon om salg av konsesjonskraft fra 2025 til en avtalt pris. I avtalen skal Aker etablere hydrogenproduksjon på Rjukan i bytte mot tilgang på rimelig kraft. Thema Consulting skriver at «den avtalte kraftprisen er ikke kjent, men virker til å være lavere enn det som er forventet kraftpris fremover».

Sirdal kommune benytter kraftinntektene til å gi en egen strømstøtte til kommunens innbyggere. Strømstøtten – som er en kontantstøtte som utbetales til innbyggere med folkeregistrert adresse i kommunen – utgjorde mellom 3000 og 5000 kroner for årene 2020 til 2022. 

Skjev fordeling av kraftinntektene kan undergrave legitimiteten til det norske kraftsystemet 

Hvordan kraftselskapene forvalter sine overskudd, blant annet gjennom utbyttepolitikken, er avgjørende for legitimiteten til det norske kraftsystemet.

At mange kraftselskaper beholder en stor andel av de løpende overskuddene i selskapene, øker også risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing, slik jeg skrev om i et annet Civita-notat fra 2015. Dette gjelder spesielt i en tid med rekordhøye kraftpriser.

Men vel så viktig for legitimiteten til kraftsystemet, er hvordan staten, kommuner og fylkeskommuner forvalter verdiene av kraftressursene.

I de siste årene med høye kraftpriser har det særlig vært debatt om hvordan staten forvalter de økte kraftinntektene. Kun halvparten av statens kraftinntekter blir tilbakebetalt til innbyggerne i form av strømstøtte.

Rapporten fra Thema Consulting viser at det også trengs en debatt om hvordan de kommunale kraftinntektene blir fordelt.