Rødt og MDG overvurderes

I motsetning til en utbredt myte, bommer ikke meningsmålingene mer enn før. I Norge har de vært relativt presise de siste valgene. Det ser heller ikke ut til at trender i oppslutningen tidlig i valgkampen forlenges i innspurten. Snarere er det slik at kurvene gjerne flater ut på slutten. Ved de siste valgene har målinger tatt opp to uker før valget truffet like godt som de som er tatt opp uken før.

Dette er i år til spesiell trøst for Høyre, som etter sommeren har falt betydelig fra de veldig høye nivåene omkring 30 prosent i første halvdel av året, og altså har hatt valgvinden mot seg. Også den siste uken har fallet fortsatt for Høyre, men det er altså ingen god indikator på at resultatet blir enda dårligere.

En annen utbredt oppfatning er at valgkampinnspurten er særlig viktig, siden omkring en av fire velgere oppgir at de bestemte seg like før valget. Slik har det imidlertid vært siden 1993. På den annen side: Andelen som forhåndsstemmer øker fra valg til valg, og nå er det et klart flertall som gjør dette. Forklaringen kan være at de som forhåndsstemmer stort sett er velgere som er rimelig sikker på sitt valg, mens de som venter til valgdagen i økende grad er de usikre – i partivalget og om de skal stemme i det hele tatt. Som vi ser av tabellen er det vanskelig å se at flere som forhåndsstemmer har ført til endring i avvikene.

Systematisk feil for mange

Tabellen viser avviket mellom faktisk resultat og gjennomsnittet av de siste målingene. For kommunevalg har jeg lagt pollofpolls’ sammenfatning av lokale målinger til grunn, siden den erfaringsmessig treffer bedre enn landsmålingene. For 2023 er det den siste beregningen som oppgis.

Vi ser et tydelig mønster. Arbeiderpartiet har slått meningsmålingene i alle de syv valgene fra 2009, mens SV, Rødt og MDG har gjort det dårligere i alle. Sett på bakgrunn av at «taperne» er ganske små partier, er utslagene ofte ganske store. Det gjelder særlig for Rødt og MDG.

Særlig dramatisk kan dette bli i stortingsvalg, der disse partiene kjemper mot sperregrensen. I 2021 hadde Rødt såpass mye å gå på at de likevel klarte den, mens MDG som hadde ligget over sperregrensen i hele valgkampen, så vidt kom inn under den. MDG hadde også i 2017 ligget litt over sperregrensen, men bommet da med større margin. KrF lå tett på grensen, og vippet så vidt under. I 2013 så SV ut til å ha trygg margin, med 5 prosent, men partiet snek seg så vidt over med 4,1 prosent etter en nervepirrende valgnatt.

Venstre og KrF har underprestert i seks av syv valg, men det dreier seg som regel om små utslag. Senterpartiet har gjort det bedre enn målingene i alle de syv siste, bortsett fra kommunevalget i 2019. Høyre har fire resultater klart over målingene og tre litt under. For Frp har målingene truffet godt, med unntak av 2011.

Hva skjer?

Det er to mulige forklaringer på de systematiske avvikene. Enten at målingene har vært systematisk feil hele veien, eller at de ikke klarer å fange opp endringer som skjer mellom tidspunktet for siste måling og selve valget. Partilederdebatten kan for eksempel ha en slik effekt.

Arbeiderpartiet har det sterkeste valgkampapparatet, etterfulgt av Høyre, i form av folk som kan minne familie og bekjente om valget, og om nødvendig kjøre dem til valglokalene. Arbeiderpartiets sterke stilling i fagbevegelsen gir også muligheter for et visst sosialt press på slutten.

Det er lite partiene kan gjøre for å få velgere til å skifte parti helt på slutten, men de kan påvirke usikre velgere som ligger dem nærmest og gjerne pleier å stemme på dem. Det er om å gjøre at slike usikre ikke blir hjemmesittere, og at «deres» hjemmesittere overtales til å stemme. I spredtbygde strøk er det gjerne Senterpartiet som har apparatet og det sosiale nettverket som kan gi en sluttmobilisering.

De tre partiene som alltid gjør det dårligere enn målingene, har mange unge velgere, der valgdeltakelsen er lav. Det gir ikke i seg selv noe avvik mellom måling og resultat, men dersom unge i større grad forteller meningsmålerne at de skal stemme, men unnlater å gjøre det, vil disse tre overvurderes. Skolevalgene kan være en indikasjon på at i hvert fall Rødt og MDG sliter med begeistringen blant unge denne gangen.

Et siste råd: Valgdagsmålingene bommer ofte kraftig. Vent heller litt for å se trenden i faktiske resultater.

Korreksjon 11. september kl. 08:02: Pollofpolls justerte gjennomsnittet noe etter publisering av artikkelen. De nye tallene er lagt inn i tabellen.