Kong Harald 88 år

Vår kjære konge er i dag den første i Norges historie som fyller 88 år. For 17 dager siden utnevnte Kongen det mange ser på som ny regjering, men som egentlig bare var en betydelig utskiftning av statsråder og statssekretærer.

For de fleste fremstår dette bare som sandpåstrøing. Ved en anledning daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum var på Dagsnytt 18, spurte programleder Sigrid Sollund ham: Hva skjer hvis Kongen sier nei? Vedum svarte med sin vanlige latter: Det skjer ikke.

Vi har vendt oss til at det bare er automatikk.

Men under Hans Majestets sykdom i fjor vår var regentens ledelse av statsrådet viktig nok til at regjeringen ikke kunne foreta utskiftninger av egne medlemmer helt på egenhånd. Kongen var sykmeldt, og Kronprinsregenten var på reise til USA.

Fredag 19. april holdt regjeringen først statsråd på egenhånd, og senere på dagen holdt Kronprinsregenten statsråd på Slottet, der utskiftningene i regjeringen fant sted.

Dette fikk en oppfølgende debatt i Aftenposten mellom monarki- og kongehushistoriker Trond Norén Isaksen og avisens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim. Isaksen fremhevet regenten som en balansering av regjeringens makt, mens republikaneren Alstadheim mente at kontroll og maktfordeling var det Stortinget som sto for. Isaksen uttalte at regenten er mer enn en sandpåstrøer.

Republikanerne ønsker seg å avskaffe monarkiet. Subsidiært ønsker de å redusere monarkiets konstitusjonelle rolle, langt på vei slik det er gjort i Sverige med Torekov-kompromisset fra 1971, som endte med omfattende grunnlovsendringer i 1974 med virkning fra 1975. I Sverige er det siden den gang Riksdagen som utnevner regjeringen, med riksdagspresidenten som en sentral forhandler.

I motsetning til Isaken ønsket ikke Alstadheim å utvide hvem som kan fungere som regent.

Året før et stortingsvalgår er oppblomstringsår for grunnlovsforslag. Og nå har Carl I. Hagen (Frp), Sverre Myrli (Ap) og Trond Helleland (H) fulgt opp Isaksens forslag ved å fremme dette som et formelt grunnlovsforslag. Blir grunnlovsforslaget vedtatt i neste stortingsperiode, kan den umiddelbare tronarvings førstefødte fungere som regent ved oppnådd myndighetsalder.

Dermed ser vi som et formelt grunnlovsforslag en videreutvikling av monarkiet istedenfor ytterligere innskrenkning. Det gir håp for fremtiden. Og kanskje den offentlige samtalen om monarkiet fremover kan handle mer om maktbalanse, motmakt og maktfordeling, og da ikke bare på republikanernes premisser, istedenfor i altfor stor grad om symbolikk, snorklipping, sjelesørging og samlingsfigurer. Slikt er viktig, men monarki handler om mer enn det. Og vi kan ikke la debatten være på republikanernes premisser hver gang monarki, makt og innflytelse er tema.

Gratulerer med dagen til Hans Majestet Kong Harald V!