Sjokkerende mange feil i rapport av Sintef

De fleste vil være enige i at det er mye menneskelig verdiskaping som fører til naturinngrep, og at naturinngrepene kan føre til at arter blir utryddet. Men hva er de kvantitative sammenhengene? Hvor store blir inngrepene av en bestemt aktivitet, når man regner seg gjennom verdikjeden? Hvor store blir artsutryddelsene av alt norsk privat konsum?

Det har forskningsinstituttet Sintef forsøkt å regne på, på oppdrag fra Naturvernforbundet. Naturvernforbundet har, neppe uventet, grepet svarene begjærlig: «Norsk forbruk utrydder arter» slår miljøvernorganisasjonen fast. Leder Truls Gulowsen ble også invitert til NRK for å fortelle om dette.

Rapporten fra Sintef gir imidlertid ikke grunnlag for å fastslå noe slikt. Den gir dessverre ikke grunnlag for å fastslå annet enn det finnes forskere på Sintef som ikke har de mest grunnleggende forutsetninger for å regne på det de lover sine oppdragsgivere. For i denne rapporten er det nok mer som er feil enn som er rett.

Feil i prosentregningen

Ifølge Naturvernforbundet bidro norsk forbruk til nesten tre ganger så stort artstap i 2015 som det gjorde i 1995. Til sammenligning har artstapet som følge av andre lands forbruk knapt økt.

Dette skyldes blant annet at norsk konsum har vokst veldig kraftig i perioden. Sintef har beregnet konsumveksten til 318 prosent.

Dette resultatet fremkommer ved å beregne økningen fra 446 milliarder kroner i 1995 til 1409 milliarder i 2020, se faksimile 1 fra rapporten. 1409 milliarder er 3,18 ganger så stort som 446 milliarder, altså 318 prosent.

Dette innebærer imidlertid ikke at økningen er 318 prosent, men 218 prosent. En fordobling er en økning på 100 prosent, ikke 200 prosent.

Dette er en tabbe svært mange av oss har gjort. Men tabben gjøres minst fem ganger i rapporten. Og selv om det er fort gjort å tenke at tredobling betyr en økning på 300 prosent, er det ikke særlig vanlig å tro at en økning fra 136 mrd. euro til 145 mrd. er en økning på 107 prosent, se faksimile 2.

Faste eller løpende priser?

Feilen er imidlertid mer alvorlig enn bare en misforståelse av prosenter. Når man skal beregne vekst i makroøkonomiske størrelser, som utvikling i norsk konsum over noe tid, regner man alltid med såkalte faste priser. Faste priser innebærer at vi forsøker å studere utviklingen under forutsetning av at prisene er stabile. Dermed representerer en økning en volumøkning, ikke høyere priser. Distinksjonen mellom faste og løpende priser er banal for alle som har ørlite kjennskap til økonomisk analyse.

Sintef-tallene i faksimile 1 er imidlertid konsumet i Norge i løpende, ikke i faste priser. Målt i løpende priser har norsk forbruk steget med 218 prosent i denne perioden. Målt i faste priser er veksten under halvparten, bare 93 prosent.

Sintef har påtatt seg å regne på hvordan forbruksveksten påvirker utryddelsen av arter. Forskerne de har satt til jobben kjenner imidlertid ikke til grunnleggende prosentregning, og vet ikke hvordan utviklingen i forbruk måles.

En drøss feil

I tillegg til disse helt grunnleggende feilene, er rapporten full av flagg som varsler om at forfatterne neppe har den minste erfaring i å analysere tallserier.

Den første figuren viser hvordan norsk forbruk av ulike varer og tjenester bidrar til det samlede norske fotavtrykket. Forbruket av mat skal ha økt sin andel med 20 prosentpoeng. Når Sintef skal velge en varegruppe de vil analysere – eller «analysere» – nærmere, velger de likevel klær og skotøy, som står for 3 prosent av avtrykket. Dette valget blir ikke begrunnet.

Ifølge Sintef økte fotavtrykket fra klesforbruket i mange vesteuropeiske land fra 2000 til 2002. Denne dramatiske økningen – en 3- til 6-dobling i løpet av to år – blir ikke kommentert.

Et par sider lengre frem viser forskerne frem en figur over utviklingen i norsk forbruk av blant annet klær og skotøy i denne perioden. Her finner man ingen synlig vekst fra 2000 til 2002. Diskrepansen mellom disse to figurene blir heller ikke kommentert.

Midt i rapporten har Sintef trykket flere tabeller. En av tabellene skal vise utviklingen i importen av klær og skotøy. Denne importen var 44 000 tonn i 1988, økende til 80 000 tonn i 2005, hvor den har ligget etterpå. Tallene virker ikke urimelige.

Ifølge Sintef utviklet norske husholdningers avfall av klær seg noenlunde parallelt med importvolumet i mange år. Økende fra 1995 til 2005, og ganske stabilt etterpå. Helt til 2012, da avfallsmengden faller fra 48 000 tonn til 2000 tonn, et fall på 95,8 prosent (hvis jeg har regnet riktig). Det høres utrolig ut, men dette «fallet», som åpenbart skyldes brudd i tallserien, blir ikke kommentert i rapporten.

Det som derimot blir kommentert, er at klesavfallet fra norske husholdninger blir «firedoblet» fra 2015 til 2021. Også Naturvernforbundet legger vekt på denne «firedoblingen» i sin rapport.

Ingen av dem kommenterer imidlertid hva nivået var i 2021, etter denne «firedoblingen». La meg kommentere det her. I 2021 var norske husholdningers samlede klesavfall, ifølge disse tallene, på 1000 tonn. Det er 1 million kg, som tilsvarer under 200 gram per innbygger i året.

Etter at Sintef-forskerne var ferdige med forskningen sin, har Statistisk sentralbyrå for øvrig publisert oppdaterte tall. De viser at klesavfallet fra norske husholdninger falt til 99 tonn i 2022, eller 18 gram per snute. Dette kunne kanskje vært grunnlag for en gladsak fra Naturvernforbundet? (Forklaringen på det lave tallet er at SSB la nesten alt klesavfallet inn i kategorien «blandet avfall».)

Et siste eksempel er en figur som skal vise utviklingen i sammensetningen i norsk konsum mellom ulike vare- og tjenestegrupper. Andelene er naturlig nok ganske stabile, med noen unntak. Mest iøynefallende er at den vanligvis store gruppen «bolig, lys og brensel» faller kraftig fra 2006 til 2007, og særlig fra 2019 til 2020. I rapporten er hele tabellen som er grunnlaget for figuren trykket, og den viser ganske riktig at forbruk av «bolig, lys og brensel» falt fra 35 mrd. euro i 2019 til 3,4 mrd. euro i 2020. Ble et siffer borte da forskerne kopierte tallene fra databasen over i sitt eget EDB-utstyr?

En annen mulighet er at databasen som Sintef bruker faktisk viser at dette forbruket falt med 90 prosent fra et år til et annet, men også Sintef-forskere bør se ut av vinduet iblant. Eventuelt se opp i taket, og tenke seg litt om. Kanskje tenke på om forskning er riktig karrierevei, når alt kommer til alt?