Hva gjør det med oss å bli redde for hverandre?

Det er koronatid og hjemmekontor. For mange er det også karantene eller isolasjon, men jeg tror de fleste av oss føler oss i karantene. Jeg har ingen symptomer og er frisk og rask, men blir etter to-tre uker preget mentalt av denne nye og merkelige tilværelsen. På samme tid som vi kjenner hvor ekstrem situasjonen er, venner vi oss også gradvis og umerkelig, men raskt og ubønnhørlig, til den nye normalen.

Jeg lurer på hva alle tiltakene gjør med oss – økonomisk, selvsagt, det er grundig dekket overalt – men også psykologisk. I helgen var jeg på butikken for å handle. Jeg merker at jeg nærmer meg alt på butikken slik jeg tidligere nærmet meg alt på et svært offentlig toalett på en jernbanestasjon.

Men likevel er jeg ikke forsiktig nok: