Terskelen for nye koronatiltak bør settes høyt

Nasjonale koronatiltak kan bli aktuelt igjen, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

På et plan er det klart at det kan bli aktuelt: Det opprinnelige grunnlaget for nedstengingen i mars i fjor, var å hindre kollaps i helsevesenet og kaos i samfunnet. Det hensynet gjelder i teorien fortsatt. Ikke alle er vaksinert, vaksinen er ikke perfekt og svekkes noe over tid, og viruset kan fortsatt mutere. I kombinasjon med større bølger enn normalt av andre sesongvirus – som influensa og RS – kan det skape en alvorlig situasjon i helsetjenesten. Likevel er det enda mer enn tidligere nødvendig med en politsk debatt om nye tiltak.

Tiltakene frem til åpningen i september hadde et åpenbart midlertidig preg, med et logisk endepunkt: Etter at trusselen om kollaps i helsevesenet var avverget, ble hensikten å redde liv gjennom å rekke å vaksinere befolkningen. Det lyktes vi med: Smitten ble holdt lavt helt til befolkningen var mer eller mindre fullvaksinert. De fleste europeiske land har hatt ti til tyve ganger så mange døde relativt til folketall som oss. Det var hele tiden en forutsetning at tiltakene skulle fjernes når vaksinasjonsmålene var nådd.