Koronakrisen: sort svane, fet hale

Allerede i januar vendte myndighetene i byen Perugia, som ligger litt sør for Firenze, seg til den ledende forskeren og medisineren Gentile Da Foligno ved Universitetet i Perugia for å få råd. Etter å å ha vært en av verdens ledende medisinere og merittert akademiker ved universitetene i både Bologna og Siena i flere år fremsto Da Foligno som det åpenbare valg når smittevernstrategien skulle settes fast.

Da Foligno svarte med en nokså omfattende og mye sitert artikkel. Tonen i artikkelen var beroligende. Etter nokså kort tids undersøkelser kunne Da Foligno nemlig slå fast at sykdommen åpenbart var mindre smittsom og hadde lavere dødelighet enn tidligere epidemier. Dessuten rammet den stort sett mongoler og andre villmenn. Ut over å holde de syke unna de friske og å rense luften innendørs for å sikre at den var sykdomsfri var det få påkrevde tiltak. Livet kunne i det store og hele fortsette som normalt.

Etter hvert som sykdommen kom nærmere, søkte Da Foligno å revidere innholdet i sin artikkel. De beroligende ordene forandret karakter. Inn kom det uttrykk som «uten sidestykke» og «enestående». Mesteparten av teksten står likevel i dag slik den sto da Gentile Da Foligno skrev den første gang. Det var begrenset hvor mange revisjoner han rakk før også han – allerede 18. juni 1348 – bukket under for pesten. Da alvoret seg inn var det uansett for sent. Også for dem Da Folignos opprinnelige vurdering hadde beroliget. De beste estimatene tyder på at rundt 60% av befolkningen i Perugia omkom før pesten hadde brent seg ut i den italienske regionen som i dag heter Umbria.