Vi trenger en exitplan for pandemien

I Stortinget orienterte statsminister Erna Solberg i går om at det kan bli nødvendig med flere nasjonale tiltak i en siste kraftanstrengelse for å slå tilbake den norske koronaepidemien: «Vi har enda en bratt bakke foran oss. Men klarer vi også den, så er målet om en mer normal hverdag innen rekkevidde. Klarer vi å holde kontroll på smitten i mars og april, så kan vi begynne å åpne opp i mai», uttalte Solberg.

Opposisjonsleder Jonas Gahr Støre var kritisk til Solbergs løfte om at dette skulle være den siste kraftanstrengelsen. Han uttalte blant annet at uforutsette hendelser som introduksjonen av nye mutasjoner eller forsinkelser i vaksineleveransene vil kunne gjøre det vanskelig å innfri Solbergs løfte om å ta hverdagen tilbake før sommeren.

Disputten mellom Solberg og Støre er interessant, men også tilslørende. Ikke bare har ingen av dem presisert hva de egentlig legger i «gjenåpnet»; vel så viktig er det at spørsmålet om hvorvidt Norge kan åpne eller ikke, kan handle om en dato, og heller ikke om akkurat hvor smittsom en ny mutasjon måtte vise seg å være. Diskusjonen om hvorvidt mai er et realistisk tidspunkt å gjenåpne samfunnet på, starter nemlig debatten i feil ende. Det politikerne i stedet må diskutere, er hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at en eventuell gjenåpning skal finne sted. Hva skal til for at vi sier at konsekvensene av sykdommen er så små at samfunnet bør returnere til normalen? Valget av tidspunkt må være en konsekvens av denne vurderingen.