– Jeg ser bare mørke for Russland

– Jeg hadde aldri trodd at det faktisk skulle bli krig. Det var uvirkelig. I flere dager kunne jeg knapt spise eller sove. Jeg ville gå ut i gatene og protestere, men så kom loven om straff for falske nyheter og å vanære soldater, og protestene ble ineffektive. Så falt denne måten å gjøre det på ned i hodet på meg.

Marina Ovsjannikova var inntil nylig en ganske ukjent medarbeider i den store, statskontrollerte russiske TV-kanalen Kanal 1. Det endret seg over natten da hun 14. mars i år gjennomførte en protest mot den russiske invasjonen av Ukraina på direktesendt TV. Midt under en nyhetssending kom hun løpende inn på skjermen med en plakat med påskriften «Stopp krigen! Ikke tro på propagandaen. Her serveres dere løgner». Samtidig la hun ut en video i sosiale medier der hun forklarte bakgrunnen for protesten.

Siden har livet hennes ikke vært det samme. Den behagelige forstadstilværelsen med trygg jobb i Moskva er historie. For videoen slapp hun unna med en bot etter de nye, drakoniske lovene om hva man kan eller ikke kan si om krigen – unnskyld: spesialoperasjonen – mens saken om protesten på direktesendt TV er ennå ikke ferdig etterforsket. I øyeblikket er hun en ganske hjemløs frilansjournalist for den tyske avisen Die Welt, på reise gjennom Europa for å dekke krigen i Ukraina og flyktningsituasjonen. Forrige uke var hun i Norge for å delta på Oslo Freedom Forum, der hun mottok Vaclav Havel-prisen for kreativ motstand.