Bakhmuts fall har blitt en ukrainsk seier

«Bakhmuts fall» har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. 22. mai invaderte to frivillige russiske styrker Belgorod-regionen i Russland. Hva vil dette ha å si for konflikten?

 Bakhmut har vært et helvete på jord for alle involverte i mange måneder. Men de siste ukene har det blitt åpenbart at det er en operasjonell suksess for Kyiv. Det eneste Russland har oppnådd i Bakhmut, er nemlig et enormt tap av menneskeliv. Historisk sett har lidelse og massive tap ikke vært noe russiske – eller sovjetiske – ledere har bekymret seg mye over å påføre hverken fienden eller egne styrker for rent symbolske seire. Bakhmut er et prakteksempel på dette.

I Bakhmut ser man forskjellen mellom en dynamisk ukrainsk hær drevet på individuelt initiativ på junioroffisernivå og en hær som fortsatt følger militærdoktriner fra andre verdenskrig. Kontrasten har vært tydeligst i de mange artiklene som har beskrevet Wagners brutale taktikk om å bruke egne tropper som kanonføde. Bølger av straffedømte russere sendes inn med hensikten å bli skutt og drept for slik å avsløre ukrainske posisjoner. Sovjetunionen brukte samme taktikk tidlig i krigen mot Tyskland.

Det har vært mye diskusjon om hvorfor Russland har vært villig til å lide enorme tap av menneskeliv for å vinne Bakhmut. De fleste seriøse analytikere er på dette punktet enige om at det vil ikke være noe strategisk eller operasjonell seier, da Ukraina lenge har hatt dynamiske forsvarslinjer bak byen, som de har kunnet falle tilbake til.

En faktor dreier seg om Wagner-eieren Jevgenij Prigozjin, som ikke har kunnet stoppe angrepet på Bakhmut fordi han har mistet for mange til å gi seg. Videre har Prigozjin brukt faktumet at Bakhmut lenge har vært den eneste sektoren med begrenset russisk fremgang som en politisk spillebrikke. Spesielt har han brukt denne posisjonen for å kritisere kompetansen til Russlands generalstabssjef Valerij Gerasimov og forsvarsminister Sergej Sjojgu. På den måten er Prigozjin og resten av det russiske militæret låst i en forferdelig strategisk posisjon.

Det ukrainske forsvaret av Bakhmut har på sin side oppnådd mer enn bare de enorme russiske tapene. For det første har Ukraina bundet Russlands offensive potensiale til området rundt byen. Dette har gitt ukrainerne tid og rom til å motta våpenstøtte, samt trene og utstyre ni brigader med hjelp fra NATO.

For det andre begynte Ukraina en kalkulert tilbaketrekning fra Bakhmut før de mistet den. De jobber nå med å ta taktiske posisjoner rundt byen og truer med å omringe de russiske posisjonene der. Trusselen er så stor at Russland har flyttet store deler av sine veldig få gjenværende reservestyrker for å forsterke Bakhmut.

Bakhmut fremstår mer og mer som en pyrrhosseier for Russland og en operasjonell suksess for Ukraina. Ved å tømme seg for kampklare reservestyrker for å prøve å forhindre en katastrofal omringning av Bakhmut har Russland tappet seg for militært initiativ og operasjonell frihet. I stedet er russerne låst fast i en situasjon der de er fullstendig reaktive. I kontrast er det ukrainske forsvaret i motsatt posisjon. De sitter på alt det operasjonelle initiativet og ekstremt stor handlingsfrihet.

Den dårlige situasjonen for Russland ble mye verre 22. mai, da legionene «Freedom of Russia» og «Russian Volunteer Corps» angrep flere byer i den russiske delprovinsen Belgorod. Man vet det er russiske statsborgere med nynazistisk tilknytning, at de bruker russiske våpen og at Ukraina benekter forbindelser til gruppen. Det er spesielt to grunner til at dette er viktig for den bredere konflikten, uavhengig av at Russland har tatt tilbake kontroll på de invaderte områdene. For det første skulle Bakhmuts fall være en stor symbolsk seier for den russiske hæren, som allerede lider av ekstremt lav moral. Den russiske invasjonen av Russland har tatt all oppmerksomhet bort fra dette og skapt mer frykt og kaos i linjene. For det andre vil dette gjøre det nødvendig for Russland å spre troppene sine enda tynnere. Både for å reagere mot dette angrepet og for å beskytte den enorme grensen sin mot flere angrep. Dette vil resultere i mye svakere russisk motstandsdyktighet for Ukrainas motoffensiv.

Bakhmut er en stor tragedie. Samtidig tror jeg man snart ser at Ukrainas taktikk om å tappe russiske ressurser og fastlåse deres kampklare enheter vil gi store utslag. Snart vil man sannsynligvis se hvordan et modernisert og dynamisk forsvar med fokus på individuelt initiativ og gode strategiske rammer legger opp for at en motoffensiv skal bli utført i størst mulig grad på sine egne premisser.