Hva kan markedet fortelle oss om kriminalitetsutviklingen i Oslo?

«Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre tryggheten for folk som bor i Norge», var første setning i pressemeldingen fra Støre-regjeringen i forbindelse med forslaget til revidert statsbudsjett.

Hovedsatsingene i regjeringens forslag til revidert budsjett for 2024 var derfor forsvar, sikkerhet, politi og beredskap.

Bakteppet er selvfølgelig mer urolige tider, med krig i Europa og økte geopolitiske spenninger. Men det er ikke bare økt uro ute. 

Støre-regjeringen viser til politiets trusselvurdering for 2024, som peker på økte trusler fra organisert kriminalitet i Europa. 

Regjeringen skriver at de «er i gang med å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet og narkotikasmugling». 

I det reviderte statsbudsjettet foreslår derfor Støre-regjeringen å øke bevilgningene til politiet og PST med 1,9 milliarder kroner, samt å styrke Tolletaten gjennom flere tollere og nytt kontrollutstyr.

Det er liten tvil om at Støre-regjeringens satsinger treffer tidsånden, både ute og hjemme.

Drapsåret 2024

2024 har allerede blitt omtalt som «drapsåret 2024». 

I perioden 2013 til 2024 var det gjennomsnittlig 29 drap i året i Norge. Allerede før 1. april 2024 var det begått 25 drap. Fra april 2023 til april 2024 ble hele 58 mennesker drept i Norge – altså nesten dobbelt så mange som det årlige gjennomsnittet.

Drapsstatistikken hittil i 2024 kan selvfølgelig skyldes tilfeldigheter, med flere såkalte «familietragedier», men tallene er såpass høye at Kripos er bekymret, selv om de også understreker at det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvorvidt vi ser en vedvarende trend-økning.

I Innlandet politidistrikt, som hittil i år har fått hele fem drapssaker, har de hatt såpass store kapasitetsutfordringer at andre alvorlige saker, som seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner og alvorlige voldssaker, ikke blir etterforsket.

Så langt i år har politidistriktet måttet henlegge 400 saker på grunn av manglende kapasitet, og politiansatte fra utrykningspolitiet må hjelpe til med drapsetterforskningen.

Men det er ikke bare antall drap som synes å øke.

Hovedstaden synes å være inne i en «voldsbølge», med vipps-ran av barn, skytinger på åpen gate og på restauranter, og nærmest ukentlige knivstikkinger. 

I 2022 var det det 39 tilfeller av knivstikker og skytinger i hovedstaden, ifølge NRK. Dette økte til 64 tilfeller i 2023. Innen april i år var antallet episoder oppe i 14.

Er Oslo en trygg by?

De siste årenes tilsynelatende økning i alvorlig kriminalitet, særlig i hovedstaden, har fått flere til å advare om at Oslo har blitt en utrygg by, med tilløp til såkalte «svenske tilstander».

Men når kriminalitetsstatistikken blir gjennomgått, er det ingen klare tegn på at det er noen vesentlig økning i hverken alvorlig eller mindre alvorlig kriminalitet.

Både i 2021 og 2023 undersøkte Faktisk.no ulike påstander om at Oslo har blitt en utrygg by.

 «Fakta-nettstedet» finner at statistikken viser et betydelig fall i anmeldt kriminalitet per innbygger generelt, men også et fall i anmeldelsesraten for ran, vold, ungdomskriminalitet, drap og drapsforsøk i Oslo over en lengre tidsperiode.

Den eneste kriminaliteten i hovedstaden som ikke har falt, men som derimot har vært stabil, er voldtekter. 

Riktignok kan det også synes som at deler av ungdomskriminaliteten (fysisk vold og trusler) har økt noe i de siste årene, mens narkotikakriminalitet har falt.

«Faktisk» og «opplevd» trygghet

Men problemet med alle former for statistikk, er at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom det statistikken faktisk viser og den opplevelsen folk flest har.

Et eksempel er dagens økonomiske situasjon i USA, der økonomer har klødd seg i hodet over at amerikanerne (fortsatt) er svært negative til egen og landets økonomi, selv om statistikken tyder på USAs økonomi går så det griner.

Noe lignende kan også gjelde for kriminalitetsstatstikken. Selv om statistikken viser at kriminaliteten går ned, kan befolkningens opplevelse være at kriminaliteten går opp?

Men dette ser ikke ut til å stemme for Oslo.

En meningsmåling gjennomført på vegne av NRK og Aftenposten fra 2023, etter flere skyteepisoder og voldshendelser, viser at nærmere åtte av ti innbyggere i Oslo opplever byen som trygg. Kun én av ti opplever byen som utrygg.

Meningsmålingene viser videre ingen særlige forskjeller mellom aldersgrupper, mens – kanskje noe overraskende – den opplevde tryggheten er høyest i sentrumsbydelene øst for Akerselva – altså i områdene som opplever mesteparten av den alvorlige kriminaliteten.

Men meningsmålingen kan også nyanseres. 

Kriminalitet endrer adferd

På spørsmål om de siste skyte- og voldsepisodene i Oslo har påvirket hvordan du beveger deg i byen, svarer over en tredjedel av de spurte at de har blitt «noe mer forsiktig» eller «langt mer forsiktig».

Det er særlig kvinner som svarer at de har endret adferd som følge av skyte- og voldsepisoder. Hele fire av ti kvinner i Oslo oppgir at de har blitt «noe mer forsiktig» eller «langt mer forsiktig» som følge av kriminalitetsutviklingen i byen. 

Innbyggerne i Oslo føler seg mer utrygge

Undersøkelsen fra NRK og Aftenposten blir delvis bekreftet av politiets innbyggerundersøkelse for 2023.

Kanskje noe overraskende svarer 77 prosent av innbyggerne i Oslo at de har «svært» eller «ganske høy» tillit til politiet, sammenlignet med 72 prosent i resten av Norge.

Men når det kommer til opplevd trygghet, er det betydelige forskjeller mellom innbyggerne i de mest sentrale og minst sentrale kommunene.

Hele 85 prosent av innbyggerne i de minst sentrale kommunene føler seg «svært» eller «ganske trygge» på kveldstid, sammenlignet med kun 59 prosent av innbyggerne i de mest sentrale kommunene. I Oslo er det så mange som én av fem som føler seg «ganske utrygg» eller «svært utrygg» på kveldstid.

Også på dette spørsmålet er det forskjell på kvinner og menn. Mens 32 prosent av mennene føler seg «svært trygge» på kveldstid i sentrum av kommunen, er det kun 15 prosent av kvinnene som føler det samme.

Innbyggerundersøkelsen er også brutt ned på hvert politidistrikt.

Tidligere innbyggerundersøkelser viser at omtrent ti prosentpoeng flere av innbyggerne i Oslo har vært utsatt for kriminalitet, sammenlignet med landssnittet.

Oslos innbyggere føler seg mer utrygge enn før

I den siste undersøkelsen for Oslo politidistrikt ser man også en nedgang fra 2022 til 2023 i spørsmål som omhandler «trygghet», samt bekymringer for å bli utsatt for ulike former for kriminalitet som «vold/mishandlinger», «trusler» og «skremmende eller plagsom atferd».

Mye tyder altså på at de siste årenes «opplevde» økning i alvorlig kriminalitet i form av skyting, knivstikkinger og voldshendelser har fått Oslos innbyggere til å føle seg mer utrygge og oftere frykter å bli utsatt for kriminalitet.

Da hjelper det lite å slå i bordet med kriminalitetsstatistikk. Innbyggerne i Oslo opplever at tryggheten har blitt mindre og dette påvirker deres adferd.

Dette er en utvikling som bør skape bekymring, noe politiet også påpeker.

Men i motsetning til undersøkelsen fra Aftenposten og NRK, finner Oslos politidistrikts undersøkelse betydelige interne forskjeller i Oslo.

For eksempel er det hele 22 prosent av innbyggerne med bostedsadresse på Grønland som svarer at de er «svært» eller «ganske» utrygge i sitt nærmiljø sammenlignet med fire prosent for hele byen.

Mer organisert kriminalitet

Det er også andre utviklingstrekk innen kriminaliteten den siste tiden som er bekymringsfulle og synes å være nytt.

I april gikk Kripos ut i mediene og pekte på at politiet kun har kapasitet til å gå etter 60 av 100 kriminelle nettverk.

Det er også en del tegn på at den organiserte kriminaliteten spres utenfor Oslo, og at svenske kriminelle nettverk har utvidet og ønsker å utvide virksomheten til Norge.

I Sverige har svenske kriminelle nettverk infiltrert deler av offentlig sektor, med såkalte slektsbaserte kriminelle nettverk med forgreininger helt inn i politikken. 

Nylig gikk norsk politi ut og advarte om at norske kriminelle nettverk beveger seg inn mot den norske velferdsstaten. Samtidig har NRK nylig avslørt at Skatteetaten nedprioriterer skattekontroller.

Hva sier markedet?

Statistikk og spørreundersøkelser om kriminalitet er nyttig for å vurdere tryggheten til innbyggerne. Men markedet kan også gi en verdifull innsikt i hvordan innbyggerne reagerer på kriminalitetsbildet. 

Ser man på Oslo som helhet, er det lite som tyder på at befolkningen reagerer særlig negativt. Går man gatelangs i de indre bydelene i Oslo – også på kveldstid – er det lite som tyder på at befolkningen holder seg hjemme.

Riktignok opplevde de næringsdrivende i handels- og serveringsnæringen i Oslo omsetningsfall i 2023, men dette skyldes dyrtiden. 

Forbruket i hovedstadens 3000 restauranter med serveringsbevilgninger, hvor mer enn 1300 har skjenkebevilling, ligger betydelig høyere enn i årene før pandemien og mediene melder om priskrig på øl i hovedstaden om dagen.

Ser man på bolig- og leieprisene og befolkningsveksten, er det ingen antydninger til at befolkningen rømmer hovedstaden – slik Oslo opplevde i perioden fra 1969 til 1984, da befolkningen falt med nesten 50.000, blant annet på grunn av utflytting til Akershus.

Men det kan være en annen forklaring på nedgangen i kriminalitet som også sier noe om hvordan markedet har reagert på kriminaliteten.

Kan veksten i vekterbransjen forklare nedgangen i visse typer av kriminalitet?

I fjor publiserte Arbeidsforskning en rapport som så på vekterbransjens samfunnsbidrag i Norge. 

I rapporten kommer det frem at den norske sikkerhetsbransjen har hatt en vanvittig vekst de siste tiårene. I 1980-årene var det omtrent 2500 vektere mot cirka 5000 politifolk. I 2015 hadde antall vektere økt til 11.000, mot 9600 politifolk. 

Det er altså flere vektere enn politi i Norge i dag.

I rapporten kommer det også frem at vekterne i sikkerhetsbransjen synes å overta flere av politiets ordens- og kontrolloppgaver i samfunnet. I Sverige har man sett en lignende trend.

Ifølge bransjen selv bidrar vektere med å redde mellom 100 og 200 liv i året, og bidrar med rundt ti tusen politianmeldelser i året.

Veksten i vekterbransjen har skjedd parallelt med den fallende kriminaliteten i Norge. Mye tyder på at vektere og sikkerhetsselskapene bidrar betydelig til kriminalitetsforebygging.

Dersom man ser på sikkerhetsbransjen som et markedssignal, vil en nærliggende tolkning være at befolkningens etterspørsel etter trygghet og sikkerhet er høyere enn det staten selv kan levere gjennom politiet – som også leveres vederlagsfritt til befolkningen. 

Hvis ikke hadde ikke butikker, selskaper, borettslag, husholdninger, offentlige virksomheter også videre hatt såpass høy etterspørsel etter vekter- og sikkerhetstjenester.

Det er mulig å argumentere for at utviklingen i vekter- og sikkerhetsbransjen er positiv. Vektere betales av markedet, er kriminalitetsforebyggende og frigjør dermed politiressurser til mer alvorlig kriminalitet.

Men på den andre siden bidrar veksten i vekterbransjen til å beslaglegge arbeidskraft som kunne benyttes til annet og mer «produktivt» arbeid, samtidig som økte kostnader for butikker, selskaper og lignende, videresendes til forbrukerne.

Mye tyder altså på at Norge har underinvestert i politiet og i befolkningens trygghet.