Hvem skal sikre flertall for reformer?

Solberg-regjeringen satte i gang en del reformer i sin første periode, selv om folk som meg synes de var altfor beskjedne. I noen tilfeller som kommunereformen, dro det så mye ut i tid at den ble et perfekt oppspill til Senterpartiets valgkamp. Men da økonomien snudde, noe som etter min mening har ganske lite med hvem som styrte landet å gjøre, fikk regjeringen plusspoeng for kompetent styring, og ble gjenvalgt, dog med tilbakegang for alle partiene som sto bak den.

Men valget ga en viktig endring. I forrige periode klarte de blå seg med støtte fra ett av de to mellompartiene. Det ga manøvreringsmuligheter, særlig fordi Venstre er et reformvennlig parti. Selv om KrF satte seg på bakbeina i mange av reformene, var de strengt tatt ikke nødvendige for flertall, og deres bremsing var derfor ikke avgjørende. Nå er det ikke lenger slik. Både Venstre og KrF må med, og KrF varslet allerede før valget ”reformpause”. De er til og med troende til å være med Senterpartiet på visse reverseringer, særlig slike som har med distriktspolitikken å gjøre.

I tillegg ser Arbeiderpartiet, dersom man skal ta Jonas Gahr Støre på ordet, til å tolke sitt nederlag dit hen at partiet var for villig til å inngå kompromisser, noe som nok vil overraske regjeringen. Men det tyder på at det blir vanskeligere å få til den typen teknokratiske, ikke-ideologiske reformer som vi har hatt noe av i den inneværende perioden.