KOMMENTAR
Kristne hører kanskje hjemme på venstresiden, men venstresiden har ikke bruk for dem
Historikeren Tom Hollands nye bok viser hvorfor vi alle egentlig er kristne.
Ett år etter retningsstriden i KrF kan jeg fortsatt ta meg i å lure på hvorfor kirken har blitt ensbetydende med rødgrønn side i politikken. Hvorfor har den sluttet å snakke til deg om skyld, skam og personlig moral, i alle fall så lenge du resirkulerer og ønsker mer innvandring? Nå tror jeg at jeg vet svaret.
Det hele blir nemlig mer logisk dersom vi legger til grunn at hele kulturen vår – og ikke minst venstresidens verdensbilde – allerede er gjennomsyret av kristen etikk. Det er den britiske populærhistorikeren Tom Holland som hevder dette i sin nye bok Dominion – The Making of The Western Mind. Boken er noe så kjedelig som en 600 siders gjennomgang av kristendommens historie, men er kanskje den beste jeg noensinne har lest. Holland utforsker et utall personer og korsveier i europeisk kulturhistorie de siste 2000 år – gjerne med det til felles at de utfordret religionens makthavere, for deretter å sette i gang revolusjoner i den kristne kulturkretsen. Eksempler her er ikke bare Martin Luther, men mange andre, for eksempel middelalderskolastikeren Peter Abelard som først ble anklaget for kjetteri grunnet sin tro på at Guds underverker var underlagt lover som mennesker var i stand til å oppdage, men senere gav støtet til at universiteter kunne poppe opp over hele Europa.
En rød tråd i Hollands fortelling er at det er en vedvarende spenning i kristendommens historie mellom utøvelsen av makt og Jesu budskap. Hedenske kulturer dyrket styrke, skjønnhet og mot. Barn ble satt ut for å dø. Cæsar slaktet en million gallere. I kristendommen, derimot, skulle de siste bli de første. Selv de svake og maktesløse hadde egenverdi. Å få dette til å fungere i praksis når kirken selv var samfunnets ubestridte maktsenter, var en lang og kronglete prosess. Jeg vil for eksempel tro at Olav Haraldsson og de andre som brakte religionen til Norge, først og fremst brukte den som et maktpolitisk instrument, og knapt kan sies å ha vært kristne i noe annet enn navnet.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her