Opprør, rølp og gudslengsel

I Einar Stensengs debutroman En riktig stygg bok er det uklart for hovedpersonen hvorfor livet hans er som det er. Han befinner seg i et trist ekteskap og er en mann med, ifølge forlaget: «tvilsom moral, forfatterambisjoner og en noe overdreven selvfølelse». Han identifiserer seg som en kulturell herremann, bare uten statusen og utgivelsene som burde følge med en slik kunstnerklisjé.

Men rusen, derimot, er en innarbeidet rutine hos denne bohemen, en interesse han og hans kone deler. Han ønsker seg ingenting eksplisitt annet enn dop, alkohol, fitte og noen ganger kuk. Men det gjør ham aldri lykkelig. Kjærligheten, den tar bare slutt, selv om det er tydelig for leseren at hovedpersonen selv kanskje har en finger med i spillet.

Men hva skal leseren egentlig legge i det, dette portrettet av kulturmannen som på omslaget avbildes sigarettrøykende med erigert penis? Selv har Stenseng vært irritert over hvor overfladisk enkelte har lest boken hans.