KOMMENTAR
Et styre av lover
VGs Hanne Skartveit klager på at politikere ikke kan bryte lover de selv har vedtatt, og får et judaskyss av Mímir Kristjánsson. Men det er gode grunner til at regler bør binde.
Høringen i Stortingets finanskomité 10. august.
Foto: Stortinget/Flickr, CC BY-NC-ND 2.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/)
Folkestyre er en fantastisk sak. Gjennom sine valgte representanter til Stortinget samler borgerne «all makt i denne sal», for å låne ordene til parlamentarismens far Johan Sverdrup.
«All makt i denne sal» er blitt et uttrykk for Stortingets plass i statsforfatningen. Men det har aldri betydd at Stortinget kan utøve makt vilkårlig. Stortinget er for eksempel ikke anklager, dommer og bøddel. Og Stortinget er ikke styreleder eller arbeidsgiver – og det tror jeg de fleste av oss er glade for.
Stortinget styrer gjennom lover og bevilgninger. I den forstand går all makt tilbake til Stortinget, for det er Stortinget som kan endre ikke bare alminnelige lover, men også selve forfatningen. Stortinget bestemmer hvordan landet skal styres, hva andre organer – som Regjeringen og Hovedstyret i Norges Bank – får lov til å bestemme, men også, og ikke minst, rammene for hvordan Stortinget selv kan gå frem for å bestemme.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her