Makten og friheten til å være den man vil

Når jeg tenker på dronningen, tenker jeg ikke på dronning Sonja. Ikke engang på dronning Elizabeth II. Jeg tenker på Beyoncé. Ja, det er litt pussig for en forhenværende kulturredaktør i ærverdige Minerva, men som en fan skriver på Quora: «She is beauty, grace and stamina beyond anything I could ever imagine.» Queen Bey personifiserer den rojale skjønnheten og kraften. Og makten.

På Det Norske Teatret kan du nå se en annen dronning, Elizabeth I, i Semper Eadem, en konsertversjon av Mimmi Tambas album med samme navn fra 2020. Elizabeth I, som regjerte fra 1558 til 1603, var en annen personifikasjon av rojal skjønnhet, kraft og makt, med en utstråling som formidles eminent av skuespiller Heidi Gjermundsen Broch på scenen.

Jeg går omveien om Beyoncé for å minnes noe avgjørende for Semper Eadem: Det er noe med det rojale. Det er noe med dronninger. Noe som gjorde at da Mimmi Tamba etter eget utsagn stod fast i en stereotypi, fant hun hjelp til å bryte den ned av en «sjelesøster» – nemlig Elizabeth I. For dronninger er ikke bare representanter for nasjoner, de er også sterke individer, som Queen Bey er, og de har kraft og makt til å gå egne veier, som dronning Elizabeth I gjorde.