Nationaltheatret gjør Jane Eyre til en helt ufarlig kvinne

Jane Eyre på Nationaltheatret er blitt en publikumsvennlig og lett tilgjengelig forestilling. Det er ingen selvfølge, siden stykket bygger på en roman fra 1847 som er stappfull av lange refleksjoner og dialoger om romantisk kjærlighet og gudstro.

Trikset er at romanen er redusert til en lettfattelig kjærlighetshistorie mellom Jane Eyre og Mr. Rochester. Jane Eyre (Kjersti Tveterås) er presentert som en sterk kvinne, og Tveterås gir henne mye personlighet og publikumsappell. Vi er med henne, vi heier på henne.

Men like fullt: Jeg er ikke begeistret for Nationaltheatrets Jane Eyre. Forklaringen er enkel: Mens Charlotte Brontë skapte en farlig kvinne, har regissør Eline Arbo tatt brodden fra henne. Forestillingens Jane Eyre er mindre egenrådig og mindre motstrøms enn bokens Jane Eyre.