For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Nationaltheatret faller bokstavelig talt fra hverandre. Å gå forbi dette fordums praktbygget er et trist skue – et nasjonalt symbol stemoderlig behandlet av en politisk klasse som har sviktet i å bevare vår kulturarv. Forfallet vitner om en nasjon i kulturell tilbakegang, en utvikling som kan spores tilbake til 68-ernes grenseløse iver etter å relativisere bort alt av kulturell verdi og erstatte det med «det moderne», hva nå enn det måtte bety.
Da bygget stod ferdig i 1899, representerte det en tid preget av selvsikkerhet og fremtidstro. Nasjonens ledere forsto betydningen av å bygge en kulturell identitet for å forme det unge Norge. Uten en egen definert kultur og et sterkt selvbilde er et land bare et geografisk område. Norges sjel ble støpt i verdier, ideer og moral – grunnlaget for vår politikk og retning, mye av dette skjedde på scenen, og i debattene i etterkant.
På Nationaltheatret står navnene til Holberg, Ibsen og Bjørnson – tre kulturelle bautaer som formet nasjonens åndelige landskap. Ibsen, med sin formanende penn, og Bjørnson, med sine pompøse verselinjer, satte Norge på det internasjonale kartet. Nationaltheatret ble deres arena, der samfunnsdebatter og menneskers identitet ble formet. Dette er ikke bare et bygg; det er en fødestue for nasjonens sjel.
Forfallet vi ser i dag er flaut og symbolsk for en politisk klasse som ikke forstår kulturens betydning. Våre ledere vet prisen på alt, men verdien av ingenting. Det er ikke bare én regjering eller ett parti som har skylden – dette er en kollektiv skamplett på alle stortings skuldre de siste 50 årene. Fremtidens politikere har en plikt til å rette opp denne feilen.
Industri- og Næringspartiet (INP) forstår at kultur er limet som binder oss sammen. I vår «grunnlov» står det: «Gode samfunn har en sterk felles kultur.» Kultur er vår nasjons ryggmargsrefleks, vårt moralske immunforsvar mot indre og ytre trusler. Dette fundamentet har gjort Norge til en av verdens mest vellykkede statsdannelser.
Som en del av denne forpliktelsen foreslår programkomiteen til INP for landsmøtet å gjenreise Nationaltheatret til fordums prakt, etter antikvariske prinsipper, tilpasset moderne krav. Vi foreslår å gi bygget en ny rolle som Oslos storstue – et samlingspunkt for konserter, teater, restauranter og kulturaktiviteter.
Samtidig mener vi det er på tide å bygge et nytt og moderne nasjonalteater som kan bli en motor for fremtidens åndsliv. Tullinløkka peker seg ut som det naturlige stedet for dette prosjektet. Her kan et nytt teater reises, med det gamle Nasjonalgalleriet som administrasjonsbygg og inngangsparti. Bygget bør oppføres i klassisk stil for å komplementere den eksisterende bygningsmassen, og Arkitekturopprøret kan lede an i en designkonkurranse for å sikre et verdig resultat.
Finansieringen? INPs programkomite for kultur foreslår også å fjerne NRK fra statsbudsjettet og børsnotere mediebedriften, noe som vil frigjøre seks milliarder kroner årlig, samt at børsnoteringen trolig vil skaffe milliardinntekter til staten ved nedsalg, penger som også kan benyttes til Nationaltheateret. Dette kan finansiere både restaureringen av det gamle Nationaltheatret og byggingen av det nye, uten å bli et sløseriprosjekt. Det må budsjettfestes riktig og gjennomføres innenfor rammene.
Nationaltheatret er ikke bare et bygg. Det er en del av vår nasjonale identitet, en påminnelse om hvem vi var, hvem vi er, og hvem vi kan bli. Å bevare og videreutvikle dette symbolet handler ikke bare om kultur – det handler om hvordan vi ønsker å forme fremtidens Norge.