Da høyresidens kulturkrigere kunne lene seg tilbake og nyte popcornet

I dag er jeg enda litt mer glad enn jeg pleier å være for at jeg ikke er Fredrik Græsvik, samtidig synes jeg synd på mannen. TV2-journalisten har bygd en karriere på å rapportere om Bagdad fra Four Seasons Amman, og så hisser folk seg oppover noen meldinger sent på kvelden?

Hei, skål, Fredrik, ville jeg svart.

Men Græsvik angrep feil person – Eirik Furuseth i Finansco. For noen journalister kan intim omgang med kilder gi et karriereløft – men nå har Græsvik fått oppleve hvordan det er å bli screwed av en norsk finansmann.

Selv om Exit gikk på NRK, angrer nok Fredrik på at han ikke bare så den serien.

Uken ellers har også vært skrevet i kulturkrigens tegn. Venstresidens kulturkrigere har slitt fælt med å plassere en terrorist med iransk-kurdisk bakgrunn i sitt kart. Gunnar Tjomlid gjorde et tappert forsøk med å innføre ordet lavgradsterrorisme. Det vil si alle debattinnlegg til høyre for Tjomlid (cirka 97,342 prosent), mens den svenske komikeren Jonas Gardell mente at terroristen hadde vært fylt med det samme hatet som amerikansk høyesterett var fylt med da de avskaffet Roe v. Wade.

Logikken er krystallklar, i hvert fall så lenge man på forhånd har bestemt seg for at Trump er den egentlige fienden.

Høyresidens kulturkrigere har altså hatt en bra uke. Rett nok må de ta en liten pause i å kritisere Pride og Foreningen Fri, men forøvrig har det bare vært å lene seg tilbake og nyte popcornet. De har ventet lenge på islamistisk terror i Norge, men den som venter på noe … ikke akkurat godt … men du skjønner hva vi mener?

Nå er det forresten litt overraskende Unge Høyre-lederen sin tur til å bli stemplet som islamofob.

Han har åpenbart ikke merket seg min regel for ikke å bli stemplet som islamofob: Et ungt menneske som vil opp og frem, bør aldri antyde at islam har noe med islam å gjøre.

Da er du ikke bare kjip og pedantisk, men rett og slett islamofob.

Slik regler har tjent vår statsminister godt. Og dette var uken hvor Jonas Gahr Støre kunne stått frem som en statsmann. Han kunne funnet de rette ordene og samlet nasjonen.

Problemet med Jonas er imidlertid at verbet «kunne» alltid trenger seg på når man snakker om ham. Isteden var det Erna Solberg som gikk inn i rollen som landsmoder.

Jonas kunne lært et og annet av henne. Nå er han bare en reserve som tar ansvar for strømpriser, stigende renter og opprustning, mens Erna finpusser budskapet frem mot 2025.

Sommerstillheten har senket seg over Oslo. Den såkalte eliten er på stedet – det vil si en eller annen plankehaug med sjøglimt og trekk en plass langs kyststripen fra Arendal i vest til Hvaler i øst. Blir det en god sommer, vil de få hvile og komme tilbake friske og tilfredse med masse nye ideer.

Gud hjelpe vanlige folk.

Blir det en norsk sommer, har de tilbrakte for mye tid med svigerfamilien innenfor et areal som kun svinebønder mener er passende for levende kreatur, mens tankene på at elskede svoger kanskje vil få overta stedet billig av svigers, har ridd dem som en mare.

Følg med på været, og du får en indikasjon på kulturkrigens temperatur i høst med andre ord.

Og hva skjer nå med Fredrik Græsvik?

Intet. Det er kun venstresiden som kan få mennesker til å miste jobben.

Ennå.

God sommer. JJ er på vei til stedet. Skål, Fredrik!