Hva skal mennesket drive med hvis KI tenker for oss?

Sommerens store snakkis-bok i skravleklassen har vært The Anxious Generation av Jonathan Haidt. Tilhengere og kritikere har diskutert opp og ned om evidensen mellom sosiale medier og ulike psykiske diagnoser blant barn og unge er godt nok dokumentert.

Men Haidts samtidsdiagnose peker langt forbi hva sosiale medier gjør med den oppvoksende generasjon og da særlig depresjon hos unge kvinner: Det peker mot et samfunn der algoritmer og kunstig intelligens i enorm grad avgjør hva vi får se, høre og lese; hva – eller kanskje om – vi får vite og erkjenne; hvem vi forstår oss som og hvem vi er. Og det nye algoritme-samfunnet er noe helt annet i dag – og vil være noe helt annet om noen få år – enn det som møtte ungdom for 15 år siden, da Haidts bekymringer begynte å ta form. Poenget er ikke lenger bare at algoritmene styrer oss mot et potensielt skadelig innhold, men det faktum at KI og algoritmer overtar selve vår tenkning og således risikerer vi en fremtid hvor algoritmer fullstendig kontrollerer våre liv.

I løpet av det siste tiåret har nemlig kunstig intelligens (KI) gått fra å være et futuristisk konsept til å bli en integrert del av våre daglige liv. Lanseringen av ChatGPT i november 2022 var et vendepunkt, hvor KI-teknologien nærmest over natten tok steget ut av forskningslaboratoriet og begynte å påvirke våre hverdagslige sysler og beslutninger.